Noen fag på videregående gir deg verktøyene til å forstå hvorfor verden ser ut som den gjør – og kanskje til og med endre den. Politikk og menneskerettigheter er et slikt programfag på studiespesialisering, der du lærer om politiske systemer, ideologier og de rettighetene som skal beskytte alle mennesker.

Fagkode: POS05‑02 · Eksamensform: Muntlig · Programområde: Studiespesialisering

Rask oversikt

1Hva er faget?
2Eksamensinformasjon
3Sammenheng med andre fag
4Sentralt innhold
  • Politiske systemer og ideologier
  • Menneskerettigheter og brudd
  • Internasjonal politikk

Her får du en komplett guide til faget: hva det går ut på, hvordan eksamen foregår, og hvordan du kan velge rett programfag for deg. Fem nøkkelfakta om faget, samlet fra læreplanen og offisielle kilder:

Fakta Verdi
Fagkode POS05‑02
Eksamensform Muntlig
Programområde Studiespesialisering
Privatist Ja
Læreplanår 2020 (gjeldende fra 2021)

Hva går politikk og menneskerettigheter ut på?

Hva er forskjellen på politikk og menneskerettigheter som fag?

  • Faget er ett av flere programfag innen fagområdet politikk, individ og samfunn, ifølge Trøndelag fylkeskommune (offentlig skoleeier).
  • Det skiller seg fra sosiologi ved å fokusere på politiske beslutninger og menneskerettigheter, ikke samfunnsstrukturer i seg selv.

Hva lærer man i faget?

  • Du lærer hvordan samfunn blir styrt gjennom politiske prosesser og beslutninger (Akademiet – privatisttilbyder).
  • Du får innsikt i menneskerettighetenes betydning på individ-, nasjonalt og internasjonalt nivå (Akademiet).
  • Faget skal gi grunnlag for aktiv samfunnsdeltakelse og respekt for andres synspunkter (Akademiet).

Hvilke temaer dekkes?

  • Kjerneelementene omfatter politisk teori og demokratiforståelse, makt og påvirkning, menneskerettigheter og den internasjonale rettsorden, samt politiske institusjoner, aktører og prosesser (Akademiet).
  • Hver av disse dimensjonene blir belyst med eksempler fra både Norge og verden.
Det viktigste

Politikk og menneskerettigheter er ikke et fag for dem som bare vil huske årstall. Her skal du analysere, diskutere og ta stilling – egenskaper som er direkte overførbare til høyere utdanning og yrkesliv.

Mønsteret: Faget kombinerer teoretisk tyngde med praktisk samfunnsforståelse – en kombinasjon som gjør det relevant for videre studier i statsvitenskap, juss eller journalistikk.

Kan man ta politikk og menneskerettigheter uten sosiologi?

Hvilke forutsetninger må man ha?

  • Ifølge Akademiet (privatistaktør) er forkunnskapskravet fullført grunnskole eller tilsvarende – ingen spesifikke programfag kreves på forhånd.
  • Sosiologi og sosialantropologi er et eget programfag, men fagene innen fagområdet bygger ikke på hverandre (Trøndelag fylkeskommune).

Kan man ta faget som privatist?

  • Ja, privatisteksamen arrangeres av fylkeskommunen, og du melder deg opp selv (Akademiet).
  • Faget teller 140 årstimer (Akademiet).

Hva er forskjellen på politikk og sosiologi?

  • Sosiologi analyserer samfunnsstrukturer, mens politikk og menneskerettigheter fokuserer på maktutøvelse og rettigheter.
  • Fagene overlapper i temaer som demokrati og ulikhet, men har ulike perspektiver.
Hva dette betyr

Du trenger ikke å ha tatt sosiologi før du velger politikk og menneskerettigheter. Men tar du begge, får du en bredere samfunnsforståelse – en fordel for deg som vurderer studier innen samfunnsvitenskap.

Konsekvensen: For elever som står i fagvalg, er beskjeden enkel: velg ut fra interesse, ikke frykt for manglende forkunnskaper. Ingen programfag er låst bak et annet.

Er politikk og menneskerettigheter muntlig?

Hvordan foregår muntlig eksamen?

  • Eksamen er muntlig (Akademiet). Du trekker et emne og presenterer, deretter følger samtale med sensor.
  • Standpunktkarakter settes av lærer, eksamenskarakter av sensor.

Hva er vurderingskriteriene?

  • Du vurderes på faglig dybde, evne til å drøfte og bruke kilder, samt muntlig framstilling.
  • Læreplanen POS05‑02 (Akademiet) gir detaljerte kompetansemål.

Er det skriftlig eksamen også?

  • Nei, ifølge Utdanningsdirektoratets læreplan og fylkeskommunenes eksamensordning er eksamen muntlig.
Fallgruven

Stol ikke blindt på én kilde. Sjekk alltid læreplanen hos Utdanningsdirektoratet (norsk utdanningsmyndighet) for å få riktig eksamensform for ditt skoleår.

Avveiningen: Muntlig eksamen krever at du kan formulere deg raskt og strukturert. For noen er det en styrke – for andre en utfordring. Øv på presentasjoner i god tid.

Hva er de ulike menneskerettighetene?

Hva er de tre u-ene?

Hvilke rettigheter er sentrale?

  • FNs menneskerettighetserklæring omfatter sivile og politiske rettigheter (ytringsfrihet, forsamlingsfrihet) samt økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (rett til utdanning, helse, arbeid).
  • I tillegg finnes konvensjoner som barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen.

Hvordan har menneskerettighetene utviklet seg?

  • Erklæringen ble vedtatt i 1948 (FN). Siden har internasjonale domstoler og overvåkingsorganer styrket håndhevingen.
  • I faget ser du på denne utviklingen og drøfter dilemmaer som overvåking kontra privatliv.
Paradokset

Menneskerettighetene er anerkjent i nesten alle land, men bruddene er likevel utbredte. Det er nettopp dette spenningsforholdet faget inviterer deg til å utforske.

Hvorfor dette betyr noe: Å kjenne rettighetene er første skritt mot å kunne kreve dem – enten det gjelder ytringsfrihet i eget nabolag eller asylrett for flyktninger.

Hvilket land bryter mest menneskerettigheter?

Hvordan måles menneskerettighetsbrudd?

Hvilke land havner ofte på bunn?

  • Ifølge Freedom House er Nord-Korea, Syria og Eritrea gjengangere blant de lavest rangerte.
  • Amnesty International peker også på Kina når det gjelder systematisk overvåking, forsamlingskontroll og brudd på ytringsfrihet.

Hva er de vanligste bruddene?

  • De mest rapporterte bruddene inkluderer begrensning av ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, samt bruk av tortur og politiske fanger.
  • I faget drøfter du både omfanget og årsakene – og hva det internasjonale samfunnet kan gjøre.
Obs

Hvilket land som «bryter mest» avhenger av hvilke rettigheter du vektlegger. Derfor er det mer presist å si at Nord-Korea, Syria, Eritrea og Kina jevnlig havner nederst i uavhengige rangeringer (Freedom House).

Konsekvensen: For deg som elev gir dette stoffet et globalt perspektiv som er uunnværlig i en stadig mer sammenvevd verden – og en påminnelse om at rettigheter aldri kan tas for gitt.

Slik forbereder du deg til eksamen i politikk og menneskerettigheter

  1. Skaff oversikt over pensum – Last ned læreplanen POS05‑02 fra Utdanningsdirektoratet (norsk utdanningsmyndighet) og marker kompetansemålene.
  2. Lag en tidsplan – Fordel temaene over ukene fram mot eksamen. Prioriter områder du er usikker på.
  3. Øv på muntlig framføring – Presenter et emne for en medelev eller familie. Be om tilbakemelding på struktur og tydelighet.
  4. Bruk aktuelle nyheter – Knytt pensum til dagsaktuelle saker (valg, konflikter, menneskerettssaker). Det viser dybdeforståelse.
  5. Simuler eksamenssituasjonen – Trekk et tilfeldig emne og gi deg selv 20 minutter forberedelse, deretter 10 minutter framføring.

Hvorfor det lønner seg: God planlegging gjør at du møter eksamen med selvtillit – og faget blir faktisk mer interessant når du ser sammenhengene selv.

«Skaff deg oversikt over pensum tidlig – det er nøkkelen til en trygg og god eksamen. Når du vet hva du skal kunne, kan du jobbe målrettet.»

– NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt), tips til eksamen i politikk og menneskerettigheter 2026

«Faget skal gi innsikt i politiske beslutninger og menneskerettighetenes rolle i samfunnet.»

– Utdanningsdirektoratet, læreplan for politikk og menneskerettigheter

Relatert lesning

Politikk og menneskerettigheter er mer enn et programfag – det er en inngangsport til å forstå makt, rettigheter og samfunnsendring. For deg som vurderer faget, er valget enkelt: har du interesse for hvordan verden fungerer og ønsker å kunne påvirke den, er dette et av de mest relevante fagene du kan ta. Kombinerer du det med sosiologi eller sosialkunnskap, står du igjen med et solid grunnlag for studier i statsvitenskap, juss eller journalistikk.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan melde seg opp til eksamen som privatist?

Du melder deg opp i den fylkeskommunen du ønsker å ta eksamen i. Oppmelding skjer via nettsidene til fylkeskommunen eller på Utdanningsdirektoratet.

Hva er forskjellen mellom politikk og menneskerettigheter og samfunnsfag?

Samfunnsfag er et bredt fellesfag på ungdomsskole og Vg1, mens politikk og menneskerettigheter er et programfag på Vg2/Vg3 med dypere fordypning i politiske prosesser og menneskerettigheter.

Hvilke digitale ressurser finnes for faget?

NDLA (Nasjonal digital læringsarena) har gratis læremidler. I tillegg finner du oppdaterte artikler hos NUPI (norsk forskningsinstitutt) og FN-sambandet.

Kan man få fritak i politikk og menneskerettigheter?

Fritak kan gis dersom du har tilsvarende opplæring fra utlandet. Søknad behandles av skolen eller fylkeskommunen.

Hva er vanlige eksamensoppgaver i faget?

Vanlige temaer er demokratiteori, menneskerettighetsbrudd i et land, eller sammenligning av politiske systemer. Oppgaven gir deg ofte et case du skal analysere.

Er faget krevende?

Det krever lesing og refleksjon, men er overkommelig med jevn innsats. Mange elever synes det er mer engasjerende enn rene teoretiske fag.

Hvilke karrieremuligheter gir faget?

Faget er relevant for studier innen statsvitenskap, juss, journalistikk, internasjonale relasjoner og offentlig administrasjon.