Før SSD-er og minnebrikker som kan skrives om titusenvis av ganger, sto ingeniører overfor et hardt faktum: Når read-only-minnet var brent, var det brent. I 1971 lanserte Intel verdens første kommersielle EPROM — Intel 1702 — og ga utviklere en etterlengtet gave: muligheten til å angre.

Første kommersielle PROM: 1970 · Programmeringsmetode: høyspenningspuls · Lagringsmedium: ikke-flyktig · Typisk bruk: firmware og mikro-kode

Definisjon

Bruk

Programmering

Nøkkelfakta

  • Type minne: ikke-flyktig – RS Components UK
  • Skrivbar: én gang – TechGeekBuzz
  • Oppfunnet: 1970 – bransjedata
  • Typisk kapasitet: 1–512 Kb – ICChipNet

Hva er PROM?

PROM står for Programmable Read-Only Memory og kan ifølge TechGeekBuzz (teknisk oppslagsverk) programmeres én gang etter produksjon. I praksis betyr det at en blank PROM-brikke leveres fra fabrikken med alle bit satt til 0 eller 1, og en programmerer smelter sikringer (eller “brenner” bits) for å lagre data.

PROM tvang utviklere til å være perfekte – én feil og brikken var ubrukelig.

TechGeekBuzz

Fordelen? Du slipper å bestille maskerte ROM-er i store kvantum. Ulempen? Én feil i koden, og hele brikken går i søpla. For små serier og prototyper før EPROM var PROM et nødvendig onde.

🔍 Konsekvens:
PROM ble særlig brukt i mikrokontrollere og tidlige datamaskiner, men krevde nøyaktig kode – ingen rettelse mulig. TechGeekBuzz understreker at dette er den definerende egenskapen.
Kort sagt: For en utvikler som jobber med engangsproduksjon, gir PROM lav kostnad per enhet – men en enkelt programmeringsfeil betyr at hele brikken skrotes. Sikkerhetsnettet er fraværende.

Hva er forskjellen mellom PROM og EPROM?

EPROM (Erasable Programmable Read-Only Memory) representerte et kvantesprang: brikken kunne slettes ved å eksponeres for ultrafiolett lys i 10–30 minutter, og deretter programmeres på nytt. Ifølge EPROM-tutorial (QSL.net, teknisk veiledning) lagres ladning i en isolert “floating gate”, og UV-lys gir elektronene nok energi til å lekke ut.

EPROM gjorde prototyping praktisk mulig. Men hvis du trengte å oppdatere fastvaren i felt – for eksempel i en industriell styring – måtte du fysisk fjerne brikken, lyse på den og reprogrammere.

ICChipNet (komponentdistributør)

Det er en fysisk prosess – ikke elektrisk – og det er grunnen til at EPROM-brikker har et kvartsvindu på toppen. For utviklere betydde dette at de kunne teste, slette, rette og prøve på nytt. Likevel: Sletting krevde en UV-lampe, tok minutter, og kunne bare gjøres et begrenset antall ganger (typisk 100–1000 sykluser).

💡 Avveining:
For et team som utvikler et nytt produkt, gir EPROM en avgjørende mulighet til å iterere uten å kaste brikker – men avhengigheten av UV-lys og fysisk håndtering gjorde det uegnet for produkter som må oppdateres etter levering.

Hva er bruksområdene for PROM?

PROM ble særlig brukt i forbrukerelektronikk, bilindustri og medisinsk utstyr for permanent lagring av firmware og mikro-kode. TechGeekBuzz oppgir at PROM finnes i alt fra leketøy til medisinske apparater. I dag er PROM stort sett erstattet av flash og EEPROM, men enkelte eldre systemer bruker det fortsatt.

Parameter PROM EPROM EEPROM Flash
Skrivbar Én gang Flere ganger (UV-sletting) Flere ganger (elektrisk) Flere ganger (blokk-sletting)
Slettesykluser 0 100–1000 10 000–1 000 000 10 000–100 000
Typisk kapasitet 1–512 Kb 1–512 Kb 1–512 Kb 1–512 Gb
Hovedbruk Firmware, kalibreringsdata Prototyping, BIOS Konfigurasjon, små oppdateringer Fastvare, masselagring
Tilgangshastighet Høy Høy (lesing) Moderat (skriving tregere) Høy (NOR), lavere (NAND)
Kostnad per bit Høy Middels Middels-høy Lav

Tabellen viser de sentrale forskjellene i ytelse og kostnad.

Hvordan programmerer man en PROM?

Programmering av en PROM skjer med en dedikert PROM-programmerer som leverer høyspenningspulser for å smelte sikringer i minnekretsen. Prosessen arkiverer data permanent og krever nøyaktig kode – ingen rettelse mulig. EPROM-tutorial (QSL.net) beskriver detaljene for EPROM, men prinsippet er analogt for PROM.

  1. Koble PROM-brikken til programmereren i henhold til databladet.
  2. Last inn binærfilen eller heksadesimal-koden i programmeringsverktøyet.
  3. Bruk høyspenningspulser (typisk 12,5 V) for å brenne sikringene.
  4. Verifiser at dataene er korrekt lagret ved å lese tilbake.
  5. Brikken er klar til bruk – kan ikke endres.
For utvikleren: Når du programmerer PROM, må du være sikker på koden. Én feil og brikken kastes. Derfor ble PROM raskt erstattet av EPROM i iterative prosesser.

Hva er forskjellen mellom PROM og ROM?

ROM (Read-Only Memory) har data innebygd under produksjon – en maske bestemmer innholdet, og endringer krever en ny maske. PROM gir derimot kunden mulighet til å programmere selv, noe som gir fleksibilitet i mindre serier. Begge er permanente, men PROM er tilpasset lavvolumproduksjon.

Overgangen fra PROM til EPROM til EEPROM og flash handler ikke bare om teknologi – det handler om kontroll over fastvarens livssyklus. Hver generasjon ga utviklere mer frihet, men krevde også at de forsto begrensningene i skrivetoleranse og slettemetode.

Ofte stilte spørsmål om PROM, EPROM, EEPROM og flash

Kan PROM slettes og brukes på nytt?
Nei. PROM kan bare programmeres én gang. Hvis du gjør en feil, må brikken kastes. Dette er ifølge TechGeekBuzz den definerende egenskapen til PROM.
Hvorfor brukte EPROM UV-lys i stedet for elektrisk sletting?
Fordi EPROM-teknologien (floating gate) krevde høy energi for å frigjøre elektroner. UV-lys (253,7 nm) gir nok energi til å gjøre isolatoren ledende, slik at ladningen forsvinner. Elektrisk sletting (EEPROM) kom senere og krevde en tynnere oksid og mer kompleks kretsstruktur.
Hva er hovedforskjellen mellom EEPROM og flash?
EEPROM sletter byte for byte, noe som gir presis kontroll, men er tregere og dyrere. Flash sletter i blokker (typisk 4 KiB eller mer), noe som gir høyere tetthet og lavere kostnad per bit – men du må slette en hel blokk for å endre én byte. RS Components UK påpeker at EEPROM foretrekkes når små datamengder må oppdateres ofte.
Finnes det nye minnetyper som erstatter flash?
Teknologier som MRAM, FRAM og ReRAM er på vei, men flash dominerer fortsatt på grunn av kostnad og modenhet. For de fleste kommersielle produkter i 2025 er flash det mest økonomiske valget for fastvarelagring.
Brukes PROM fortsatt i 2025?
PROM er stort sett historie – moderne design bruker EEPROM eller flash. Men PROM kan forekomme i svært eldre industrielle systemer der permanent lagring uten mulighet for oppdatering er akseptabelt. ICChipNet bekrefter at EPROM og PROM fortsatt leveres for reservedelsmarkedet.
Kjernepoenget: Overgangen fra PROM til EPROM til EEPROM og flash handler ikke bare om teknologi – det handler om kontroll over fastvarens livssyklus. Hver generasjon ga utviklere mer frihet, men krevde også at de forsto begrensningene i skrivetoleranse og slettemetode.

For en norsk embedded-utvikler som velger minne til et nytt industriprodukt: PROM er historie, EPROM er reservedelslager, EEPROM gir presisjon, og flash gir plass. Men hvis produktet ditt må tåle 100 000 skriveoperasjoner og oppdateringer i felt uten å bytte kretskort, er valget enkelt: EEPROM eller NOR-flash med wear leveling – eller du risikerer at fastvaren slutter å fungere før produktet er betalt.

Kilder brukt i denne artikkelen:

  • TechGeekBuzz – Typer ROM (definisjon av PROM)
  • EPROM-tutorial – QSL.net (EPROM-funksjon og UV-sletting)
  • RS Components UK – EEPROM-guide (elektrisk sletting og byte-nivå)
  • ICChipNet – EPROM-komponenter (bruk i eldre systemer)