Snøskred og skredvarsel for turfolk i Nord-Norge

Snøskred er den farligste naturfaren du møter på vinterturer i nord, og det er hvert år flere snøskredulykker med turfolk her enn i de fleste andre deler av landet. Det gode er at risikoen lar seg styre: NVE publiserer daglige skredvarsler på varsom.no, og med litt kunnskap om faregrader, terreng og utstyr kan du ta langt tryggere valg. Denne guiden samler det viktigste du bør vite før du setter deg på ski i Lyngenalpene, på Senja eller i fjellene rundt Tromsø.

Hvor finner jeg skredvarselet for Tromsø og Lyngen?

NVE publiserer snøskredvarsel for 24 regioner på fastlandet og Svalbard hver dag i vinterhalvåret. I den ordinære sesongen kommer de regionale varslerne daglig fra 1. desember til 31. mai, ifølge Visit Tromsøs side om skredsikkerhet.

Én ting er verdt å merke seg hvis du skal ut i Troms: du må ofte sjekke flere regioner for samme tur. Rundt Tromsø og Lyngen gjelder regionene Tromsø, Lyngen, Nord-Troms, Indre Troms og Sør-Troms. En tur fra Signaldalen opp mot grensefjellene kan berøre både Indre Troms og Nord-Troms, så sjekk alle regioner turen krysser.

Varsom-appen gir deg skredvarsler, observasjoner fra RegObs, topografiske kart og skredterrengkart i samme grensesnitt, og kartene kan lastes ned for bruk uten mobildekning. Det er spesielt nyttig i Nord-Norge, der mobildekningen ofte er dårlig i dalene og på viddene.

Hva betyr faregradene 1–5?

Skredfaregraden i varselet følger den internasjonale skredfareskalaen med fem nivåer, og settes for alle varslingsregionene hver dag. Ifølge Varsoms skredskole er faregraden sammensatt av tre ting: hvor lett det er å løse ut skred, i hvor stor del av terrenget skredproblemet finnes, og hvor store skred som er forventet.

Husk at faregraden er regional. Et varsel for hele Lyngen-regionen kan ikke fortelle deg hvordan det akkurat er i det henget du står under, så du må alltid gjøre din egen vurdering lokalt.

Hvor bratt må det være før det kan gå snøskred?

Snøskred kan løsne i heng som er høyere enn 5 meter og brattere enn 30 grader, ifølge DNTs guide om å unngå snøskred på topptur. Det betyr at store deler av fjellene rundt Tromsø, i Lyngen og på Senja – som Segla og Hesten ved Fjordgård – er potensielt skredterreng om vinteren.

To regler er grunnleggende: Et skred kan gå omtrent 3 ganger så langt som høyden på henget det løsner fra, og du kan utløse skred i fjellsiden over deg selv om det er flatt der du går. Mange ulykker skjer nettopp fordi folk går i trykkant eller flatt parti under et bratt henget over.

Sørpeskred er noe annet enn tørrsnøskred

I nord, spesielt i slutten av vinteren og tidlig vår, er sørpeskred et eget problem. Ifølge NVEs veileder kan sørpeskred starte i terreng fra 5 til 25 grader bratt – altså mye slakere enn tørrsnøskred – og dannes når vanntilførselen er større enn dreneringen. Sørpeskred kan nå helt ned til lavland der våren allerede har startet, og kan true bebygde områder, ikke bare turfolk.

Hvordan velger jeg riktig terreng?

DNT inndeler skredterreng i tre klasser etter hvor omfattende løsne- og utløpsområdene er, og hvor mange terrengfeller som finnes.

Klassene vises i skredterrengkartene i Varsom-appen, og er et godt utgangspunkt når du planlegger. Terrengklasse 3 finner du mye av i Lyngenalpene – der er det sjelden nok å bare holde seg unna de bratteste hengene.

Merk: Faretegn som nysnø, vindtransportert snø eller ferske skred betyr at du må holde deg unna skredterreng uansett faregrad. Meld gjerne observasjonene inn via Varsom-appen – ifølge Varsoms side om faretegn er dette viktig informasjon også for andre.

Hvilket utstyr trenger jeg på topptur i skredterreng?

Fjellvettreglene anbefaler tre ting ved ferdsel i skredterreng: skredsøker, søkestang og spade. Alle tre må bæres på kroppen, ikke i sekken, og du må kunne bruke dem – utstyret hjelper ikke om du ikke har trent på søk.

• Skredsøker: Skredsøkeren sender signaler og mottar signaler fra alle i gruppa. Slå den på før du forlater bilen og ikke av før du er tilbake.
• Søkestang: Brukes til å punktere søket og finne det nøyaktige punktet der den begravde ligger.
• Spade: Uten spade kommer du ikke ned til en begravd person. En skikkelig skredspade i metall, ikke en lekeversjon.

Utstyret reduserer konsekvensene av en ulykke, men det forhindrer den ikke. Terrengvalg og varseltolkning er alltid det viktigste – utstyret er en siste sikkerhet.

Hvor tar jeg skredkurs i Nord-Norge?

Ifølge DNTs side om skredkompetanse for toppturer bør alle som ferdes i skredterreng ta grunnkurs skred kvalitetssikret av NF – Norsk Fjellsportforum. Før du beveger deg i komplekst terreng (terrengklasse 3), anbefales videregående kurs.

Kurstilbudet i Tromsø-regionen varierer fra sesong til sesong; kontakt Turistinformasjonen i Tromsø for løpende tilbud. Sjekk også lokale arrangører og DNT-foreninger i nord, som arrangerer kurs hver vinter.

Hva gjør jeg hvis ulykken er et faktum?

Ved søk- og redningssituasjon i fjellet skal du ringe 112. Ring 113 ved akutt medisinsk nødhjelp uten behov for søk og redning. På varsom.no finnes oversikt over snøskredulykker og hendelser fra høsten 2008 og frem til i dag, og statistikken viser tydelig at rask kameratredning gir best overlevelse – det er de andre i gruppa, ikke helikopteret, som finner og graver frem en begravd person.

Derfor er trening på søk med gruppa del av kurset, og ikke valgfritt. Sett av en time på en tur og øv: søk, punkter med stang, grav.

Skal du videre med planleggingen, har NordNytt egen side om toppturen Festvågtind i Lyngen og om Lyngen som destinasjon. For generelle vinterråd i nord, se guiden om vinterkjøring i Nord-Norge.