
Fylkene i Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Nord-Norge består av tre fylker: Nordland (nr. 18), Troms (nr. 55) og Finnmark (nr. 56), som igjen er separate fra 1.1.2024.

Multer – også kalt multe – modnes i juli–august i Nord-Norge. Hovedregelen er at alle kan plukke ville bær, men i Nordland, Troms og Finnmark kan grunneier forby plukking på multebærland. På Finnmarkseiendommens grunn gjelder egne regler etter finnmarksloven.
Multer, eller multe, er en av de mest kjente bærartene i Nord-Norge – ofte kalt «fjellets gull». Botanisk er molte (Rubus chamaemorus) en flerårig urt med krypende jordstamme, opptil rundt 30 cm høy. Frukten er strengt tatt ikke et bær, men en samfrukt av mange små steinfrukter. Umoden er den rød, og moden blir den karakteristisk gul-oransje.
Molte vokser først og fremst på myr, og forekommer i størst mengde nordpå i landet – i Nordland, Troms og Finnmark. Bæret har hatt stor økonomisk betydning i regionen, og dyrkes også kommersielt enkelte steder. Bæret er svært rikt på vitamin C og ble i folkemedisinen brukt mot skjørbuk.
Molte blomstrer i mai i sør og juni–juli i nord, med store hvite blomster. Den tidlige blomstringen gjør arten sårbar: en sen nattefrost kan ødelegge fruktsettingen og dermed hele høsten det året.
Modne bær høstes normalt i juli–august i Nord-Norge, men tidspunktet varierer fra år til år og med vær og lokalitet. Bæret er gjerne rødt og hardt lenge, og modnes til gul-oransje. Mange sverger til at bæret skal gi litt etter når du klemmer forsiktig på det.
Molter trives på myr, gjerne fuktige, åpne myrflater i fjell og vidder. De største forekomstene finner du i de tre nordligste fylkene. Store deler av Finnmarksvidda, myrene rundt Kárášjohka (Karasjok) og Guovdageaidnu (Kautokeino) og myrområdene i Troms er blant de klassiske multeområdene.
Vil du kombinere multeplukking med annet, er det naturlig å knytte turen til turer og opplevelser i Nord-Norge – multemyr ligger ofte et stykke fra bilvei, så regn med gummistøvler og litt myrlendt terreng.
Hovedregelen i friluftsloven § 5 er at enhver kan plukke og ta med seg ville bær i utmark, så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det gjelder også multer.
Men i Nordland, Troms og Finnmark finnes en særregel: eier eller bruker av multebærland kan nedlegge uttrykkelig forbud mot plukking. Forbudet må gjøres uttrykkelig, fortrinnsvis ved oppslag eller skilt på stedet, slik at en turgjenger ikke skal være i tvil. Uansett forbud kan du alltid plukke multer som du spiser på stedet.
Særregelen har lang historie: den første reguleringen av bærplukking kom allerede i Kriminalloven av 1842 § 16, og reglene ble senere videreført i straffeloven av 1902 § 400 og ble videreført i friluftsloven av 1957, med siste revisjon i 2011. Det finnes altså ingen egen «multelov» i dag – reglene ligger i friluftsloven og finnmarksloven. Du kan lese Lovdatas gjennomgang på Lovdata om multeplukk.
Multebærland er et juridisk begrep, ikke et skilt du finner i terrenget. Høyesterett har formulert det som «enhver forekomst av multeplanter uansett voksestedet, forutsatt at den dekker et område av noen størrelse og har en viss rikholdighet slik at utnyttelsen har økonomisk betydning for vedkommende grunneier».
I praksis betyr det at en enkelt multemyr du snubler over på en tur, sjelden er multebærland. Men et større, rikt område der grunneier faktisk høster bær, kan være det – og da kan grunneier forby deg å ta med bær hjem. Se forklaringen hos Store norske leksikon om multebærland.
Rundt 95 prosent av arealet i Finnmark eies av Finnmarkseiendommen (FeFo). Her gir finnmarksloven § 23 første ledd bokstav d innbyggere i Finnmark rett til multeplukking på eiendommens grunn.
Alle kan plukke multer på Finnmarkseiendommens grunn, men de som ikke tilhører lokalbefolkningen kan kun plukke til egen husholdning (finnmarksloven §§ 23 og 25). I tillegg kan kommunene innenfor Finnmarkseiendommen gi innbyggere som har multeplukking som del av næringsgrunnlaget, særskilt rett til multeplukking for inntil 10 år om gangen. FeFo har en egen orientering om multeplukking på Finnmarkseiendommen, og du kan lese mer om eiendommen i guiden om Finnmarkseiendommen.
Nei. Tidligere forbød en egen lov fra 1970 plukking av moltekart (umodne multer), men den ble opphevet i 2004. I dag er det altså ikke ulovlig å plukke moltekart etter denne loven.
Det betyr likevel ikke at det er lurt. Moltekart er røde og harde, og modnes dårlig etter plukking. Plukker du for tidlig, går du både glipp av smaken og bidrar til mindre modne bær for alle. Se gjennomgangen hos Store norske leksikon om multeplukking.
Multekrem er den klassiske nordnorske måten å bruke multer på, og bæret egner seg ellers til syltetøy, likør og suppe. Slik lager du multekrem til fire personer.
Server multekrem til kake – gjerne til andre nordnorske retter – eller helt enkelt som den er, med noen hele bær på toppen.
Ferske multer holder seg noen dager i kjøleskap. Det enkleste er å fryse dem: legg bærene i ett lag på et brett, frys dem, og ha dem deretter i poser. Da holder de seg til neste sesong og egner seg fint til multekrem, saft og syltetøy.
Mange siler også bærene og fryser saften, eller koker syltetøy mens sesongen står på. Uansett metode: vask bærene forsiktig, de er skjøre.
Multer er svært rike på vitamin C og har tradisjonelt vært brukt mot skjørbuk. Bæret inneholder i tillegg fiber og lite fett, men nøyaktig næringsinnhold varierer med vekseforhold og modning.
Prisen på multer varierer mye fra år til år, avhengig av høst og etterspørsel. Butikkpriser og løssalgpriser endres kontinuerlig, så sjekk aktuelle priser hos dagligvarebutikker og direkte fra bærselgere i sesongen.
Tips: Sjekk alltid for skilt eller oppslag når du plukker i Nordland, Troms og Finnmark. Er området multebærland med uttrykkelig forbud, kan du likevel spise bær på stedet.
Merk: Multemyr kan være vått og krevende terreng. Bruk gummistøvler, vær varsom ved bekkefar, og ikke gå alene ut i store vidder uten kart og kompass – dekket kan være dårlig langt inne på Finnmarksvidda.
Har du først fått med deg multer hjem, er multekrem bare starten. Se også guiden om nordnorsk mat for flere retter fra regionen, eller planlegg plukketuren sammen med turer og opplevelser i Nord-Norge.
Ser du en feil? Skriv til info@nordnytt.com – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.
Ingen – det er to navn på samme art (Rubus chamaemorus). «Molte» og «multe» brukes om hverandre, og bæret kalles også multebær.
Modne multer høstes normalt i juli–august i Nord-Norge, men tidspunktet varierer med vær og sted. Sen nattefrost i blomstringstiden kan ødelegge hele høsten.
Ja, i Nordland, Troms og Finnmark kan eier eller bruker av multebærland nedlegge uttrykkelig forbud mot plukking, vanligvis ved skilt eller oppslag. Multer du spiser på stedet, kan du alltid plukke.
Ja, alle kan plukke multer på Finnmarkseiendommens grunn, men de som ikke tilhører lokalbefolkningen kan kun plukke til egen husholdning etter finnmarksloven §§ 23 og 25.
Bæret kalles både multe og multebær, og er kjent som «fjellets gull». Botanisk er det en samfrukt av mange små steinfrukter, ikke et ekte bær.

Nord-Norge består av tre fylker: Nordland (nr. 18), Troms (nr. 55) og Finnmark (nr. 56), som igjen er separate fra 1.1.2024.

Legg 2–3 dager til Karasjok: Sametingsbygget, De Samiske Samlinger og Sápmi Park går fint på en dag.

Bestill overnatting tidlig under Samisk påskefestival – rundt 5 000 besøkende på ni dager presser kapasiteten.

Finnmarkseiendommen (FeFo) eier ca. 95 % av grunnen i Finnmark – rundt 45 000 km² overført fra staten til innbyggerne i 2006.

Typisk nordnorsk mat er fersk og tørket fisk som skrei, tørrfisk og boknafisk, kongekrabbe fra Finnmarkskysten, samiske retter som bidos, og bær fra fjellet som multer.

Skrei er gytemoden nordøstarktisk torsk som hver vinter vandrer fra Barentshavet til kysten for å gyte, viktigst i Lofoten og Vesterålen.