Kautokeino-opprøret 1852: hva skjedde, og hva skjedde etterpå

Kautokeino-opprøret 8. november 1852 er en av de mest omtalte hendelsene i nordnorsk og samisk historie. Det var et voldelig sammenstøt mellom læstadianske samer – kalt «de vakte» – og den ikke-samiske øvrigheten i bygda: handelsmannen, presten og lensmannen. Handelsmann Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht ble drept, og prest Fredrik Waldemar Hvoslef ble pisket.

Opprøret må forstås mot bakgrunn av to ting som hadde bygget seg opp i Kautokeino i årene før: brennevinshandelen og den religiøse vekkelsen. Sammen skapte de en konflikt som endte med landets siste halshugging – og med et etterspill som varte i 143 år.

Hva var bakgrunnen for opprøret?

Handelsmannen Carl Johan Ruth drev brennevinshandel i Kautokeino. Ifølge SNL skapte handelen både gjeld og avhengighet blant samene i bygda, og gjelden ble innkrevd med tvungen konfiskering og nedslakting av rein. For reindriftssamer var dette en trussel mot selve livsgrunnlaget.

Samtidig hadde den læstadianske vekkelsen nådd Finnmark. Vekkelsen var sentrert rundt den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius og slo særskilt an blant kvener og samer. De som lot seg vekke, kastet brennevinet og tok avstand fra brennevinshandelen – noe som satte dem i direkte motsetning til Ruth og til dels til det offisielle kirke- og ordensvesenet i bygda. Se også samisk kultur for mer om religiøse og sosiale strømninger i samiske områder.

Hvem var «de vakte»?

«De vakte» var den læstadianske gruppen i Kautokeino, altså de som hadde sluttet seg til vekkelsen. Blant dem var reindriftsamene Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby, som begge ble sentrale i opprøret. Ifølge SNL sluttet Somby seg til læstadianismen da vekkelsen kom til Kautokeino i 1840-årene.

Spenningen mellom de vakte og øvrigheten hadde stått på lenge før selve opprøret, med trusler, anmeldelser og frykt på begge sider. De vakte oppfattet brennevinshandelen som et onde som ødela folk, mens øvrigheten så på de vakte som en urovekkende og trusselrettet bevegelse.

Hva skjedde 8. november 1852?

Kvelden før, 7. november, satte 35 voksne menn og kvinner og 22 barn ut mot Kautokeino kirkested, bevæpnet med gjerdestaurer og kniver. Sammenstøtet kom 8. november. De vakte slo først løs på handelsmann Ruth og lensmann Bucht, som begge ble drept, og pisket presten Hvoslef.

Opprøret ble slått ned samme dag – ikke av militær eller politi, men av andre samer, blant annet folk fra bygda Ávžži. Marith Rasmusdatter Spein, en av de kvinnelige deltakerne på opprørernes side, døde to dager etter sammenstøtet av skadene hun fikk.

Hvem døde under Kautokeino-opprøret?

Prest Hvoslef overlevde mishandlingen. Flere av de tiltalte i rettsoppgjøret var under 18 år, og blant de dømte i rettssaken var 11 menn og 17 kvinner.

Hvordan gikk rettsoppgjøret?

Rettssaken ble avholdt i Alta. Dom i underretten falt 6. august 1853, og Høyesterett avsa dom 14. februar 1854. Ifølge Arkivverket ble fem dømt til døden, åtte til livsvarig straffarbeid, elleve til straffarbeid mellom ett og tolv år og fire til kortere fengselsstraffer, mens fire ble frifunnet.

Benådningsbeslutningen kom 7. august 1854. De tre andre dødsdømte ble benådet – men Aslak Hætta og Mons Somby ble ikke det.

Hvorfor ble Aslak Hætta og Mons Somby henrettet?

Aslak Hætta og Mons Somby ble halshugget på Bossekop i Alta 14. oktober 1854. De var blant lederne for opprøret, og ble dermed blant de siste som ble halshugget i Norge.

De hodeløse kroppene ble gravlagt på Kåfjord kirkegård i Alta. Hodene derimot ble sendt til Universitetet i Christiania (Oslo) til forskning – starten på en historie som skulle vare i 143 år.

Hva skjedde med hodeskallene?

Hodeskallene ble brukt i datidens raseforskning. I 1856 ble Aslak Hættas hodeskalle overført til Københavns Universitet – i bytte mot to inuit-kranier. Ifølge Uniforum ved Universitetet i Oslo var det stor etterspørsel etter samiske hoder i forskningsmiljøene på den tiden.

Først i 1997 ble hodeskallene til Hætta og Somby utlevert til etterkommerne. De ble gravlagt ved Kåfjord kirke i Alta 21. november 1997, mer enn 143 år etter henrettelsen. Gravleggingen var en viktig markering i arbeidet med å ta samisk historie på alvor.

Hva skjedde med de andre dømte?

De dømte med lange straffer sonet i fengsler i Tromsø, Trondheim og på Akershus, langt hjemmefra. Ifølge Nasjonalarkivet døde enkelte under soning. De fleste med lange straffer ble benådet i perioden 1862–1868, etter at straffene hadde virket i mange år.

Etterkommerne av de dømte har senere arbeidet for rehabilitering av de involverte, og flere av dem har fått plass i samisk kollektiv hukommelse som ofre for en hard statlig straffepraksis – ikke bare som gjerningspersoner.

Finnes det en film om Kautokeino-opprøret?

Ja. Regissøren Nils Gaup laget spillefilmen «Kautokeino-opprøret» i 2008, med blant annet Aslat Somby, en etterkommer av Mons Somby, i en av rollene. Filmen var den første samiskspråklige spillefilmen på mange år og gjorde hendelsen kjent for et stort publikum.

Filmen dramatiserer hendelsene og gjør noen kunstneriske valg, men bygger på de historiske hendelsene: brennevinshandelen, vekkelsen og sammenstøtet i november 1852.

Hva betyr Kautokeino?

Bygda heter Kautokeino på norsk og Guovdageaidnu på nordsamisk. Det samiske navnet betyr «midtveis» eller «det midtre området», noe som passer: stedet ligger midt på Finnmarksvidda, der vinterbeite og sommerbeite møtes. Du kan lese mer om bygda i dag i guiden til Kautokeino.

Hvor kan du lese mer om opprøret?

Nasjonalarkivet og Arkivverket har gode nettsider med kilder fra rettsoppgjøret, og SNL har en oppslagsartikkel om både selve opprøret og Mons Somby. Hvis du er i området, er Alta med Kåfjord kirke et naturlig sted å besøke – både de hodeløse kroppene fra 1854 og hodeskallene fra 1997 er gravlagt her.

Tips: Vil du se mer av samisk historie og kultur på stedet, kan du kombinere et besøk i Kautokeino med sametinget i Karasjok, som ligger under to timers kjøretur unna.