Sametinget – samenes folkevalgte parlament i Karasjok

Sametinget er det samiske folkets parlament i Norge – et folkevalgt organ valgt av og for samene. Det første Sametinget ble åpnet av kong Olav V den 9. oktober 1989, og parlamentsbygningen ligger i Karasjok (Kárášjohka) i Finnmark. Sametinget fatter beslutninger på selvstendig grunnlag innenfor alle områder som etter tingets egen vurdering berører samiske interesser, og arbeider for samiske rettigheter, kultur, språk, samfunnsliv og tradisjoner. Et sentralt symbol i denne sammenhengen er det samiske flagget.

Hvorfor ble Sametinget opprettet?

Grunnlaget er sameloven – «lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold» – som Stortinget vedtok 12. juni 1987. Loven slår fast at samene skal ha et eget folkevalgt organ, og Sametinget ble dermed et svar på mange års kamp for samisk selvbestemmelse og anerkjennelse av samene som urfolk. Du kan lese mer om bakgrunnen i artikkelen om samisk kultur og på hubsiden for kultur og historie.

Hvor ligger Sametinget – er det i Karasjok?

Ja, Sametingets parlamentsbygning og hovedadministrasjon ligger i Karasjok kommune i Finnmark. Karasjok er et tettsted og kommunesenter – ikke en by – ved elven Kárášjohka, og stedet fungerer i praksis som samisk hovedstad på norsk side. Se guiden til Karasjok for praktisk informasjon om stedet, som også er et godt utgangspunkt for nordlys i regionen om vinteren.

Postadressen er Sámediggi – Sametinget, Postboks 3, 9735 Kárášjohka/Karasjok. Oppdaterte opplysninger om besøk, omvisninger og åpningstider finner du på sametinget.no.

Hvem sitter i Sametinget?

Sametinget har 39 representanter valgt fra sju valgkretser. Valgordningen har ingen utjevningsmandater, så sametingsvalget fungerer i praksis som sju helt atskilte valg i sju ulike kretser. Mandatene fordeles mellom kretsene etter hvor mange som står innført i valgmanntallet per 30. juni i det året det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Sametinget styres etter det parlamentariske prinsippet: Sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillit i plenum. Det avholdes minimum fire komité- og fire plenumsmøter i året.

Hvordan fungerer sametingsvalget?

Sametingsvalg avholdes hvert fjerde år, på samme dag som stortingsvalget. Ved valget 14. september 2025 ble det valgt 39 representanter for perioden 2025–2029, og Sametinget er selv den øverste valgmyndigheten til sametingsvalget. Ved valget i 2025 kunne velgere stemme på selve valgdagen i 105 kommuner, en økning fra 88 kommuner i 2021.

Resultatet av sametingsvalget 2025 ble.

Neste sametingsvalg forventes i 2029, samtidig med stortingsvalget. Sjekk sametinget.no for oppdatert informasjon.

Hva er samemanntallet – og hvem kan stemme?

For å stemme ved sametingsvalget må du ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, ha stemmerett til kommunestyrevalg i valgkretsen og stå innført i Sametingets valgmanntall. Manntallet føres kommunevis og utarbeides i valgår med grunnlag i folkeregisteret, forrige manntall og begjæringer om innføring eller strykning som er kommet inn senest 30. juni i valgåret.

Manntallet har vokst kraftig siden starten: ved valget i 2025 omfattet det 25 676 sametingsvelgere, en økning på 5 135 personer siden forrige valg – den største mellomvalgsveksten noensinne. Reglene for innføring står i forskriften om valg til Sametinget på Lovdata.

Tips: Vil du stemme ved neste sametingsvalg, må begjæring om innføring i manntallet være inne senest 30. juni i valgåret. Sjekk frister og skjema på sametinget.no.

Hvilke kommuner hører til hvilken valgkrets?

Landet er delt inn i sju valgkretser. To av kretsene ligger helt i Finnmark.

• Østre valgkrets (valgkrets 1): Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark.
• Ávjovári valgkrets (valgkrets 2): Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark.

De øvrige fem kretsene dekker resten av landet, slik at samer bosatt hvor som helst i Norge kan begjære seg innført i manntallet og stemme. Du finner fullstendig oversikt over alle kretsene på sametinget.no.

Hvilke oppgaver har Sametinget?

Sametinget har både en politisk rolle og en rekke forvaltningsoppgaver. De viktigste områdene er.

• Samiske rettigheter: Sametinget arbeider for samenes rettigheter, kultur, språk, samfunnsliv og tradisjoner.
• Konsultasjoner: Sametinget er konsultasjonsmotpart overfor statlige myndigheter i lovgivningsprosesser og offentligrettslige vedtak som berører samiske interesser.
• Forvaltning: Sametinget har en rekke forvaltningsoppgaver i tillegg til den politiske rollen.

Sametinget på norsk side dekker samene i Norge. Samene i Sverige, Finland og Russland har egne tilsvarende organer, slik at Sametinget i Karasjok ikke styrer hele Sápmi.

Er du på besøk i Finnmark, er Sametingsbygningen i Karasjok et naturlig stopp – gjerne kombinert med Kautokeino (Guovdageaidnu), som også har sterk samisk forankring, eller Alta lenger vest.