Samisk kultur – hvem samene er, Sápmi, språkene og historien

Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Området kalles Sápmi (sørsamisk: Saepmie, lulesamisk: Sábme) og strekker seg fra Dovre i sørvest til Kvitsjøen i nordøst, ifølge Store norske leksikon. Sápmi har ingen formelle grenser, men det er vanlig å regne med Nord-Norge, Trøndelag og enkelte områder lenger sør, som Trollheimen og traktene rundt Femundsmarka.

En vanlig misforståelse er at alle samer driver med reindrift. Det gjør de ikke – reindrift er en tradisjonell næring som i dag bare en minoritet av samene lever av. Det samiske samfunnet er like sammensatt og differensiert som ethvert annet moderne samfunn, med mennesker i alle yrker og livssituasjoner.

Hvem er samene, og hva er Sápmi?

Samene er anerkjent som urfolk i alle de fire landene de tradisjonelt bor i. Tradisjonelt har fiske, jakt, fangst, sanking, håndverk og reindrift vært sentrale næringer – kystsamene drev fiske, mens fjellsamene i innlandet kombinerte flere næringsveier.

Samene ble tidligere kalt «finn» og «lapp» av andre. Disse ordene har i dag nedsettende betydning og bør ikke brukes. Ordet «finn» i gamle kilder og stedsnavn viser likevel hvor lenge samene har vært knyttet til landsdelen – se gjerne siden om samenes historie for mer om dette.

I Nord-Norge er samisk kultur særlig synlig i steder som Kautokeino (Guovdageaidnu) og Kárášjohka, som begge ligger i det samiske kjerneområdet. Samisk kultur står også sterkt i Tromsø og Alta – sistnevnte er kjent for helleristningene i Alta, som viser samisk historie flere tusen år tilbake i tid. Er du fotballinteressert, finner du også Tromsø IL, byens toppfotballklubb. Fra Alta-området kan du også utforske historien om slagskipet Tirpitz.

Hvor mange samiske språk finnes det?

Samisk er ikke ett språk, men en språkgruppe. Det finnes tradisjonelt elleve samiske språk. Ifølge Språkrådet er Norge en del av det tradisjonelle språkområdet for seks av dem. Forskjellen mellom nord- og sørsamisk er omtrent like stor som forskjellen mellom norsk og islandsk – en nordsamisk og en sørsamisk taler forstår altså ikke hverandre.

Nordsamisk tales først og fremst i Troms og Finnmark, lulesamisk i Nordland og nordlige Salten, og sørsamisk i Trøndelag og sørlige Nordland. Språkene er knyttet til de ulike delene av Sápmi, og språkmangfoldet er en stor del av den samiske kulturarven.

Driver alle samer med reindrift?

Nei. Reindrift er en av flere tradisjonelle samiske næringer, og i dag er det bare en minoritet av samene som driver med den. Reindrifta har likevel en sterk symbolsk betydning i samisk kultur, og den er en bærende del av kulturarven i mange samiske lokalsamfunn.

Historisk ble samisk reindrift motarbeidet av staten. Reindriftsområdet ble stykket opp i avgrensede reinbeitedistrikter, og myndighetene utnevnte egne lappefogder for å kontrollere reindriftssamene. Denne historien er en del av bakgrunnen for dagens reindriftsforvaltning, der Sametinget spiller en sentral rolle.

Vil du oppleve reindrift og samisk matkultur på nært hold, er reinsdyrkjøtt en naturlig del av det samiske kjøkkenet – se siden om reinsdyrkjøtt for mer.

Hva er joik?

Joik er samisk sangtradisjon, og har hatt en særegen plass i samisk kultur som identitetsmarkør, folkemusikk og som sjamanens musikk i den gamle troen. Man joiker ikke om en person eller et sted – man joiker personen eller stedet selv. Joiken er dermed en måte å uttrykke tilknytning på, ikke bare en musikkform.

Tradisjonen lever videre i samspill med moderne musikk. Kjente moderne eksponenter er Mari Boine, Wimme Saari, Frode Fjellheim og Adjágas. Se også den egne siden om joik for en dypere innføring.

Hva er duodji?

Duodji er tradisjonell samisk brukskunst, der vanlige forbruksvarer pyntes og ornamenters rikt ut. Det gjelder alt fra kniver og skjeer til kurvarbeid og tekstiler. Duodji skiller seg dermed fra dáidda, som er et nyskapt samisk begrep for moderne samisk kunst, tilsvarende det engelske ordet «art».

Duodji-produksjonen utgjør fortsatt en viktig del av mange samers inntekt, og staten yter støtte blant annet gjennom Samisk næringsfond, som administreres av Sametinget. Den samiske kofta er kanskje det mest synlige eksempelet på samisk håndverkstradisjon – se den egne siden om kofte.

Hva er Sametinget?

Sametinget er samenes folkevalgte organ. Det norske Sametinget trådte sammen for første gang i 1989, og Sverige fikk sameting i 1993 og Finland i 1996. I Russland finnes det ikke noe sameting. Sametinget i Norge har sete i Kárášjohka og arbeider med alt fra språk og kultur til reindriftsforvaltning og næringsutvikling.

Sametinget er også en viktig stemme i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Se den egne siden om Sametinget for mer om hvordan det er bygd opp og hva det gjør.

Hva var fornorskingspolitikken?

Fra og med midten av 1800-tallet utførte den norske staten en aktiv fornorskingspolitikk mot samene. Politikken medførte at det samiske språket forsvant fra store områder av Sápmi, og at mange samer opplevde at språk, kultur og identitet ble nedvurdert i skole og samfunnsliv. Konsekvensene av denne politikken virker fortsatt inn på samers helse, levekår og livskvalitet.

Sametinget bruker begrepet «fornorskningssår» om traumene som politikken etterlot, og peker på at både fornorskning og velferdsstatens svikt har bidratt til faktorer som fortsatt påvirker samers liv i dag, ifølge sametinget.no.

Hva konkluderte Sannhets- og forsoningskommisjonen med i 2023?

Sannhets- og forsoningskommisjonen – 12 medlemmer oppnevnt av Stortinget og ledet av Dagfinn Høybråten – avgav sin rapport til Stortingets presidentskap 1. juni 2023. Kommisjonen ga en grundig gjennomgang av fornorskingspolitikken og dens konsekvenser for samiske mennesker og samfunn.

Om språksituasjonen konkluderte rapporten med at nordsamisk har blitt et truet språk, at lulesamisk og sørsamisk er alvorlig truede, og at ume-, pite- og skoltesamisk kan anses som tapt om kort tid uten revitaliserende tiltak. Rapporten er et nøkkeldokument for alle som vil forstå samisk historie og dagens samfunnsdebatt.

Hvordan lever samene i dag?

Det samiske samfunnet er like sammensatt som ethvert annet moderne samfunn. Noen driver med reindrift, andre jobber innen alt fra helse og skole til kunst og næringsliv. Samisk kultur er synlig i både tradisjonelle uttrykk som joik og duodji, og i moderne kunst og musikk.

Samisk kulturliv er også tydelig i Nord-Norges festivaler. Riddu Riđđu er en urfolksfestival i Kåfjord i Nord-Troms som arrangeres hver sommer i juli, med artister fra en rekke urfolk fra hele verden. Sjekk riddu.no for aktuelle datoer og program, siden festivalen endres fra år til år.

Synes du dette var interessant, kan du fortsette med siden om samisk nasjonaldag 6. februar eller det samiske flagget.