Joik – samenes musikktradisjon som går ut på å joike noen

Joik regnes som en av de eldste levende vokale musikktradisjonene i Europa, og den er en sentral del av samisk kultur. Det som skiller joik fra vanlig sang, er at du ikke joiker om noe eller noen – du joiker noen. Joiken fremstiller essensen av et menneske, et dyr eller et sted, og den som joikes, blir «eier» av joiken.

Hva er joik, egentlig?

På nordsamisk heter det å joike «juoigat», og en joikemelodi kalles «luohti». En joik er altså ikke en sang om en person, men en slags lydlig fremstilling av personen selv. Hører du noen joike en bekjent, «møter» du den bekjente i joiken – selv om vedkommende ikke er til stede.

Tradisjonell joik bruker ofte få toner, gjerne en pentatonisk skala, og melodien har en sirkelform der den gjentas. Joikestavelser som «jo ju» (vanlig i nordsamiske joiker) og «nå ja» (ofte i sørsamiske) har ingen språklig mening – de bærer melodien. Luohti er den mest utviklede joikstilen i dag, jf. [Reaidu ved UiT](https://result.uit.no/reaidu/vare-tema/musikk/joik/).

Luohti, vuolle, vuelie og leu’dd – hvilke former finnes?

Joiken har ulike navn og varianter i de samiske språkområdene. Her er oversikten.

Skillelinjene mellom formene handler både om språk, melodistruktur og bruken – leu’dd er nærmere en fortellende tradisjon, mens luohti er den varianten de fleste tenker på når de hører ordet joik.

Hvorfor var joik forbudt?

Joiken ble lenge undertrykt. Kristne bevegelser forbandt joik med hedenskap og anså den som syndig, og under fornorskninga ble den sett på som ukristelig. Så sent som på 1950-tallet var det forbudt å joike i skolen i Karasjok (Kárášjohka), jf. [NRK](https://www.nrk.no/skole/musikkparken/samisk-musikk-etter-1900-1.13176908).

Fordømmelsen hadde en pris: Flere generasjoner samer vokste opp uten å lære tradisjonen, og noen eldre joikere har fortalt at de ikke turte å joike offentlig før langt opp i voksen alder. Joiken overlevde likevel, i hovedsak fordi den ble holdt i hevd privat.

Renessansen fra 1970-tallet

I andre halvdel av 1900-tallet blomstret samisk kultur og motstand, og joiken fikk en renessanse. Ungdomsgruppa Tanabreddens Ungdom, etablert i Karasjok i 1973, var blant de første moderne samiske musikkuttrykkene med nasjonal popularitet – plata med popularisert joik solgte 20 000 eksemplarer og var representert på Norsktoppen.

Kunstneren Nils-Aslak Valkeapää (Áillohaš, 1943–2001) sto sentralt i denne utviklingen. Joiken «Sámi eatnan duoddariid», utgitt i 1978, har iblant vært kalt samenes «andre nasjonalsang», jf. [Store norske leksikon](https://snl.no/Samenes_nasjonaljoik). Valkeapää joiket også ved åpningen av de olympiske vinterlekene på Lillehammer, med en joik skrevet spesielt for anledningen.

Joik i Melodi Grand Prix og Eurovision

Joiken har gjort seg gjeldende på den store scenen flere ganger. I 1980 vant Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta den norske finalen i Melodi Grand Prix med joikesangen «Sámiid ædnan», som var Norges bidrag i Eurovision Song Contest i Haag samme år, jf. [SNL](https://snl.no/samisk_folkemusikk).

I Eurovision Song Contest 2019 kom gruppa KEiiNO på sjetteplass med «Spirit in the Sky», som kombinerte pop og joik og fikk flest publikumsstemmer av alle bidrag. Hver påske arrangeres dessuten Sámi Grand Prix i Kautokeino (Guovdageaidnu), delt inn i en joikdel og en sangdel – datoer og program endres fra år til år, så sjekk arrangørens egne kanaler for oppdatert info.

Kjente joik-artister

Mari Boine (født 1956) er den mest kjente samiske musikeren. Siden platedebuten i 1985 har hun fornyet joiken med elementer fra jazz, rock og folkemusikk, og hun har vært avgjørende for joikens internasjonale gjennomslag.

Andre artister som har blandet joik med moderne musikkformer, er Sofia Jannok, Wimme Saari, Inga Juuso, Frode Fjellheim, Johan Sara jr. og bandet Adjágas. Vil du oppleve samisk kultur på nært hold, kan du også se guiden til samisk nasjonaldag og artikkelen om det samiske flagget.

Kan hvem som helst lære seg å joike?

Joik er en tradisjon man lærer gjennom lytting og deltakelse, ikke gjennom noter. Ressursen [Joik i grunnskolen](https://kunstkultursenteret.no/wp-content/uploads/2018/11/Joik-i-grunnskolen.pdf) viser hvordan tradisjonen kan undervises, og gir en god innføring også for nybegynnere. Det viktigste er å forstå prinsippet: Du joiker noen – ikke om noen.

Tips: Vil du høre joik i naturlig omgivelse, er påsken i Kautokeino et godt tidspunkt – da arrangeres både Sámi Grand Prix og andre samiske kulturarrangementer. Se også oversikten over samisk kultur for mer.