
Samisk kultur – hvem samene er, Sápmi, språkene og historien
Samene er et urfolk med tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland – et område som kalles Sápmi.

Joik er en av Europas eldste levende vokale musikktradisjoner og kjernen i samisk kultur. Det viktigste: Man joiker ikke OM noen – man joiker DEM. Joiken fremstiller essensen av en person, et dyr eller et sted.
Joik regnes som en av de eldste levende vokale musikktradisjonene i Europa, og den er en sentral del av samisk kultur. Det som skiller joik fra vanlig sang, er at du ikke joiker om noe eller noen – du joiker noen. Joiken fremstiller essensen av et menneske, et dyr eller et sted, og den som joikes, blir «eier» av joiken.
På nordsamisk heter det å joike «juoigat», og en joikemelodi kalles «luohti». En joik er altså ikke en sang om en person, men en slags lydlig fremstilling av personen selv. Hører du noen joike en bekjent, «møter» du den bekjente i joiken – selv om vedkommende ikke er til stede.
Tradisjonell joik bruker ofte få toner, gjerne en pentatonisk skala, og melodien har en sirkelform der den gjentas. Joikestavelser som «jo ju» (vanlig i nordsamiske joiker) og «nå ja» (ofte i sørsamiske) har ingen språklig mening – de bærer melodien. Luohti er den mest utviklede joikstilen i dag, jf. [Reaidu ved UiT](https://result.uit.no/reaidu/vare-tema/musikk/joik/).
Joiken har ulike navn og varianter i de samiske språkområdene. Her er oversikten.
| Form | Område | Kjennetegn |
|---|---|---|
| Luohti | Nordsamisk | Den mest utviklede joikstilen i dag, ofte pentatonisk |
| Vuolle | Lulesamisk | Lulesamisk joiketradisjon |
| Vuelie | Sørsamisk | Sørsamisk joik, ofte med stavelsen «nå ja» |
| Leu’dd | Skoltesamisk | Episk fortellertradisjon med lange, improviserte tekster |
Skillelinjene mellom formene handler både om språk, melodistruktur og bruken – leu’dd er nærmere en fortellende tradisjon, mens luohti er den varianten de fleste tenker på når de hører ordet joik.
Joiken ble lenge undertrykt. Kristne bevegelser forbandt joik med hedenskap og anså den som syndig, og under fornorskninga ble den sett på som ukristelig. Så sent som på 1950-tallet var det forbudt å joike i skolen i Karasjok (Kárášjohka), jf. [NRK](https://www.nrk.no/skole/musikkparken/samisk-musikk-etter-1900-1.13176908).
Fordømmelsen hadde en pris: Flere generasjoner samer vokste opp uten å lære tradisjonen, og noen eldre joikere har fortalt at de ikke turte å joike offentlig før langt opp i voksen alder. Joiken overlevde likevel, i hovedsak fordi den ble holdt i hevd privat.
I andre halvdel av 1900-tallet blomstret samisk kultur og motstand, og joiken fikk en renessanse. Ungdomsgruppa Tanabreddens Ungdom, etablert i Karasjok i 1973, var blant de første moderne samiske musikkuttrykkene med nasjonal popularitet – plata med popularisert joik solgte 20 000 eksemplarer og var representert på Norsktoppen.
Kunstneren Nils-Aslak Valkeapää (Áillohaš, 1943–2001) sto sentralt i denne utviklingen. Joiken «Sámi eatnan duoddariid», utgitt i 1978, har iblant vært kalt samenes «andre nasjonalsang», jf. [Store norske leksikon](https://snl.no/Samenes_nasjonaljoik). Valkeapää joiket også ved åpningen av de olympiske vinterlekene på Lillehammer, med en joik skrevet spesielt for anledningen.
Joiken har gjort seg gjeldende på den store scenen flere ganger. I 1980 vant Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta den norske finalen i Melodi Grand Prix med joikesangen «Sámiid ædnan», som var Norges bidrag i Eurovision Song Contest i Haag samme år, jf. [SNL](https://snl.no/samisk_folkemusikk).
I Eurovision Song Contest 2019 kom gruppa KEiiNO på sjetteplass med «Spirit in the Sky», som kombinerte pop og joik og fikk flest publikumsstemmer av alle bidrag. Hver påske arrangeres dessuten Sámi Grand Prix i Kautokeino (Guovdageaidnu), delt inn i en joikdel og en sangdel – datoer og program endres fra år til år, så sjekk arrangørens egne kanaler for oppdatert info.
Mari Boine (født 1956) er den mest kjente samiske musikeren. Siden platedebuten i 1985 har hun fornyet joiken med elementer fra jazz, rock og folkemusikk, og hun har vært avgjørende for joikens internasjonale gjennomslag.
Andre artister som har blandet joik med moderne musikkformer, er Sofia Jannok, Wimme Saari, Inga Juuso, Frode Fjellheim, Johan Sara jr. og bandet Adjágas. Vil du oppleve samisk kultur på nært hold, kan du også se guiden til samisk nasjonaldag og artikkelen om det samiske flagget.
Joik er en tradisjon man lærer gjennom lytting og deltakelse, ikke gjennom noter. Ressursen [Joik i grunnskolen](https://kunstkultursenteret.no/wp-content/uploads/2018/11/Joik-i-grunnskolen.pdf) viser hvordan tradisjonen kan undervises, og gir en god innføring også for nybegynnere. Det viktigste er å forstå prinsippet: Du joiker noen – ikke om noen.
Tips: Vil du høre joik i naturlig omgivelse, er påsken i Kautokeino et godt tidspunkt – da arrangeres både Sámi Grand Prix og andre samiske kulturarrangementer. Se også oversikten over samisk kultur for mer.
Ser du en feil? Skriv til info@nordnytt.com – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.
På engelsk brukes ordet «yoik», avledet fra det nordsamiske «juoigat». Det finnes ikke noe godt dekkende engelsk ord, så «yoik» er blitt stående som betegnelse.
Joik regnes som en av de eldste levende vokale musikktradisjonene i Europa. Nøyaktig alder er det ikke kilder på, men tradisjonen har overlevd både misjon og fornorskning.
Sámi Grand Prix arrangeres hver påske i Kautokeino og er delt inn i en joikdel og en sangdel. Datoer og program endres fra år til år, så sjekk arrangørens kanaler for oppdatert info.

Samene er et urfolk med tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland – et område som kalles Sápmi.

Legg 2–3 dager til Karasjok: Sametingsbygget, De Samiske Samlinger og Sápmi Park går fint på en dag.

Bestill overnatting tidlig under Samisk påskefestival – rundt 5 000 besøkende på ni dager presser kapasiteten.

Samenes nasjonaldag 6. februar markerer det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917 og er offisiell flaggdag i Norge siden 2003.

Det samiske flagget ble godkjent 15. august 1986 og er formgitt av kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.

Tromsø IL er Tromsøs største fotballklubb, stiftet i 1920, med cupgull i 1986 og 1996.