
Det samiske flagget: historie, farger og offisielle flaggdager
Det samiske flagget ble godkjent 15. august 1986 og er formgitt av kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.

Samenes nasjonaldag er 6. februar og markerer det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Dagen er offisiell flaggdag i Norge siden 2003 og feires av samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Samenes nasjonaldag er 6. februar hvert år. Datoen er valgt for å minnes det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim 6.–9. februar 1917 – første gang samene var samlet for å arbeide for felles saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen er offisiell flaggdag i Norge siden 2003 og feires av samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Det offisielle begrepet er «samenes nasjonaldag» (sámi álbmotbeaivi). Du har kanskje hørt «samefolkets dag», men ifølge Sametinget er det en upresis oversettelse som har etablert seg – både Samerådet og de nordiske sametingene bruker «nasjonaldag». Sammen med flagget, nasjonalsangen og nasjonaljoiken utgjør dagen samenes fire offisielle nasjonalsymboler.
Bakgrunnen er landsmøtet i Trondheim i februar 1917. Over hundre deltakere møttes, mange av dem kvinner, og drøftet saker som gjaldt samer på tvers av landegrensene. Ideen til og gjennomføringen av møtet sto Elsa Laula Renberg (1877–1931) bak – en sentral organisator i samisk politikk i sin tid.
Landsmøtet regnes som starten på organisert, samisk samarbeid over landegrensene. Det er nettopp derfor datoen ble valgt som felles merkedag: den peker på samene som ett folk på tvers av Norge, Sverige, Finland og Russland.
Samekonferansen i Helsingfors vedtok nasjonaldagen i 1992, og den ble feiret for første gang i 1993 – samme år som FNs internasjonale urbefolkningsår offisielt ble åpnet i Karasjok (Kárášjohka). I Norge fikk dagen status som offisiell flaggdag i 2003, ved samme endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger som anerkjente det samiske flagget.
6. februar er offisiell flaggdag, og norsk flagg skal flagges på alle offentlige bygg. Det samiske flagget kan heises i tillegg – det er valgfritt, men vanlig i kommuner og institusjoner i samiske områder og på mange skoler og barnehager.
Selve flagget ble godkjent 15. august 1986 av Den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige, og er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms. Sametinget vedtok forskrifter for flaggets bruk 27. mai 2004. Merk at flagget har offisiell status, men folkerettslig og statsrettslig representerer det ikke kongeriket Norge – det er ikke et nasjonalflagg på linje med Norges flagg. Se egen side om det samiske flagget for fargene og symbolikken.
Samenes nasjonalsang er «Sámi soga lávlla», vedtatt av den nordiske samekonferansen i Åre i 1986. Teksten ble skrevet i 1906 av Isak Saba (1875–1921), lærer og kirkesanger fra Nesseby – og den første samen valgt inn på Stortinget. Melodien er komponert av Arne Sørlie.
Siden 2022 har samene også en offisiell nasjonaljoik: Den 22. samekonferansen i Gällivare vedtok at «Sámi eatnan duoddariid» av Nils-Aslak «Áillohaš» Valkeapää skal stå ved siden av nasjonalsangen. Vil du vite mer om joiketradisjonen, se guiden om joik.
Feiringen varierer fra sted til sted, men typiske innslag er flaggheising, kofte, tradisjonell samisk mat som bidos (reinsdyrgryte), kulturinnslag og avsynging av nasjonalsangen. Skoler og barnehager har en sentral rolle, og mange steder arrangeres det frokoster, konserter og gudstjenester.
| Element | Kort forklaring |
|---|---|
| Flaggheising | Norsk flagg på alle offentlige bygg; samisk flagg i tillegg der det er naturlig |
| Kofte | Tradisjonelt samisk klesplagg, ofte brukt på nasjonaldagen – se egen side om kofte |
| Mat | Bidos (reinsdyrgryte) og annen tradisjonell mat – se reinsdyrkjøtt |
| Sang og joik | Nasjonalsangen «Sámi soga lávlla» og nasjonaljoiken «Sámi eatnan duoddariid» |
| Kulturinnslag | Skolefremføringer, konserter, gudstjenester og samlinger |
Lokale arrangementer 6. februar varierer fra år til år. Sjekk nettsidene til kommunen, biblioteket, kulturhuset og Sametinget for programmet der du bor.
Den vanligste gratulasjonsfrasen er «Lihkku beivviin!» på nordsamisk. På sørsamisk heter det «Læhkoeh biejjine!», og på lulesamisk «Vuorbbe biejvijn!». Alle betyr i prinsippet «gratulerer med dagen».
Navnedebatten kommer opp jevnlig, også i media. Ifølge Sametinget er korrekt oversettelse av sámi álbmotbeaivi «samenes nasjonaldag» eller «samisk nasjonaldag», mens «samefolkets dag» bygger på en upresis oversettelse. Du trenger ikke rette på alle som sier «samefolkets dag», men «samenes nasjonaldag» er det korrekte begrepet hvis du vil være presis.
Tips: Vil du oppleve samisk kultur på nært hold, er Karasjok og Kautokeino (Guovdageaidnu) blant de stedene i Norge med sterkest samisk preg – begge med sterke markeringer 6. februar. I Kautokeino kan du også utforske historien bak Kautokeino-opprøret i 1852. Nord-Norge har også andre folkegrupper med egne merkedager – se oversikten over kvener og Kvenfolkets dag. Regionen har også gamle forbindelser østover – se guiden om pomorhandelen med Kvitsjøkysten. Se også oversikten over samisk kultur for mer bakgrunn.
Ser du en feil? Skriv til info@nordnytt.com – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.
6. februar hvert år. Datoen markerer det første samiske landsmøtet i Trondheim 6.–9. februar 1917.
Over hundre deltakere, mange av dem kvinner, møttes for å drøfte felles samiske saker over landegrensene. Det var første gang samene var samlet på tvers av nasjonalstatsgrensene, og Elsa Laula Renberg sto bak møtet.
Norsk flagg skal flagges på alle offentlige bygg fordi dagen er offisiell flaggdag. Det samiske flagget kan heises i tillegg – det er valgfritt, men vanlig i samiske områder og på mange skoler og barnehager.
Isak Saba, lærer og kirkesanger fra Nesseby, skrev teksten i 1906. Han var den første samen valgt inn på Stortinget. Melodien er komponert av Arne Sørlie.
Det offisielle begrepet er «samenes nasjonaldag» (sámi álbmotbeaivi). «Samefolkets dag» er en upresis oversettelse som har etablert seg, men både Samerådet og de nordiske sametingene bruker «nasjonaldag».
Det er nordsamisk for «gratulerer med dagen» og er den vanligste hilsenen på samenes nasjonaldag. På sørsamisk heter det «Læhkoeh biejjine!» og på lulesamisk «Vuorbbe biejvijn!».

Det samiske flagget ble godkjent 15. august 1986 og er formgitt av kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.

Joik er en av Europas eldste levende vokale musikktradisjoner – man joiker ikke OM noen, man joiker DEM.

En samisk kofte (gákti) er samenes tradisjonelle klesdrakt, og detaljene forteller hvor bæreren kommer fra, om slekt og livsfase.

Reinsdyrkjøtt er magert, næringsrikt viltkjøtt fra reindrifta i Nord-Norge, med rundt 2 % fett.

Legg 2–3 dager til Karasjok: Sametingsbygget, De Samiske Samlinger og Sápmi Park går fint på en dag.

Bestill overnatting tidlig under Samisk påskefestival – rundt 5 000 besøkende på ni dager presser kapasiteten.