
Senja: nasjonal turistveg, Tungeneset og turen rundt øya
Bruk to til tre dager: én dag på turistvegen mellom Botnhamn og Gryllefjord, én på Ånderdalen og fiskeværene.

En samisk kofte (nordsamisk: gákti) er samenes tradisjonelle klesdrakt, og detaljene forteller hvor bæreren kommer fra, om slekt og livsfase. Det er viktig å ikke blande den med strikkekofter – vanlige strikkejakker som bare har fått kallenavnet «kofte».
Søker du på «kofte», får du to helt forskjellige treff: strikkekofter – vanlige strikkejakker og gensere som bare har fått kallenavnet «kofte» – og den samiske kofta, som er samenes tradisjonelle klesdrakt. Denne guiden handler om den samiske kofta. På nordsamisk heter den gákti, på lulesamisk gáppte og på sørsamisk gaeptie (også skrevet gapta og gåptoe), ifølge Store norske leksikon.
Kofta er langt mer enn et plagg. Den er en identitetsmarkør som uttrykker områdetilhørighet, og for noen også slektskap. Samtidig er den ikke standardisert slik som norske bunader – det er rom for kreativitet innenfor tradisjonelle rammer, og variasjon i stoff og pyntebånd gjør det mulig å uttrykke personlighet. Detaljene på kofta kan fortelle om både sted, kjønn, alder og sivilstatus.
Kofta kan leses nesten som et visittkort, men systematikken varierer mellom områdene. Ifølge Samiske veivisere får man på en nordsamisk herrekofte fra Karasjok (Kárášjohka) firkantede knapper på beltet ved konfirmasjonen. På en herrekofte fra Kautokeino (Guovdageaidnu) får man derimot firkantede knapper først når man gifter seg – før det har man runde knapper.
På den sørsamiske kofta kan man lese slekt og familie, alder, kjønn, konfirmasjon og – i enkelte områder – om bæreren er gift eller ikke, ved å se på barmkledet eller båndene nederst på kofta. Det er også vanlig å få ny kofte til konfirmasjonen, og mange gifter seg i kofte.
Kofteområdene sammenfaller til en viss grad med de samiske språkområdene. Det nordsamiske dialektområdet går fra Troms til den russiske grensa i Finnmark, mens det lulesamiske området på norsk side omfatter Nordland fra Ballangen til Salten. Østsamiske drakter er influert av russisk og karelsk snitt.
| Kofteområde | Kjennetegn |
|---|---|
| Kautokeino (Guovdageaidnu) | Levende koftebruk; kofta har fulgt moter i lengde og vidde, og ulike syere har tilført individuelle detaljer |
| Karasjok (Kárášjohka) | Levende koftebruk; firkantede belteknapper ved konfirmasjon |
| Nordre Nordland og Sør-Troms | Pynt med grunnfargene rødt, gult, blått og grønt, med rødt som dominerende; nær slektskap med samene på svensk side |
| Senja | Sáččá-gákti – rekonstruert på begynnelsen av 1990-tallet etter at koftebruk hadde vært minimal siden 1950-tallet |
| Sjøsamiske områder i Troms | Tradisjonene forsvant i stor grad, men har fått nytt liv gjennom en revitaliseringsprosess |
Ser du en kofte med rødt, gult, blått og grønt i pynten, er det altså ofte snakk om Nordre Nordland eller Sør-Troms. Kautokeino-kofta er kjent for å ha fulgt moten i lengde og vidde, ifølge SNL.
Senja-kofta, på samisk kalt sáččá-gákti, er et eget kapittel. Koftebruket på Senja hadde vært minimalt siden 1950-tallet, men på begynnelsen av 1990-tallet ble drakten rekonstruert. I dag er den igjen et synlig uttrykk for samisk tilhørighet på øya – les mer om området i guiden til Senja.
Opprinnelig var skinn det viktigste materialet i samedrakten, men i dag er ullstoff vanligst. Bomull og silke brukes også. Kofta bæres med tilbehør som barmklede, silkesjal, belte, skinnbukser, luer, søljer, skaller, bellinger og kommager. Som yttertøy brukes pesk, uværskappe, ullsjal og skinnvotter.
Barmkledet er et dekorativt brystplagg som på sørsamiske kofter bærer mye av informasjonen om slekt og status. Søljene kan være i sølv, og beltet er ofte stedet der livsfase-markørene sitter – som de firkantede knappene på herrekoftene.
Tidligere var kofta hverdagsklær. I dag brukes den daglig bare i en del trakter, og det er i kjernesamiske områder som Kautokeino og Karasjok at koftetradisjonene i størst grad har overlevd. Der ser du koftebærere i hverdagen like mye som til 17. mai og samisk nasjonaldag 6. februar.
I sjøsamiske områder i Troms forsvant koftetradisjonene i stor grad under fornorskningstiden, men etter en revitaliseringsprosess har koftebruken fått nytt liv der. Kofta betraktes i enkelte områder som en autentisk drakt – det vil si en folkedrakt som har gjennomgått en utvikling, i motsetning til en konstruert bunad.
Dette er det spørsmålet folk stiller oftest, og det finnes ingen enkel regel. Kofta er en identitetsmarkør, og for mange bærere forteller den om samisk tilhørighet og slekt. Samiske klær er ikke standardiserte, og det er mulig å være kreativ innenfor tradisjonelle rammer – men det betyr ikke at alle detaljer er frie å ta i bruk.
Suodji, som er en samisk rettighetsorganisasjon for duodji og tradisjonell kunnskap, antyder at den som ikke har egen slektstradisjon med kofte, bør søke råd før en tar i bruk en drakt med sterke lokale signaler. En kofte fra et bestemt område «snakker» om det området og den slekta som hører til der – det er derfor mange opplever det som problematisk når utenforstående bruker en kofte som klesdrakt uten tilknytning. Skal du skaffe deg kofte, er det tryggest å ta kontakt med en duodjiutøver i det området drakten kommer fra.
Vil du lære mer om bakgrunnen, finnes det egne sider om samisk kultur og Sametinget.
En ekte kofte syes av duodjiutøvere – håndverkere som jobber innen samisk sløyd og tradisjonelt håndverk. Priser på ferdigsydde kofter og tilbehør er ikke faste og må sjekkes direkte hos utøverne; et godt utgangspunkt er Sametingets duodji-register, som fører godkjente utøvere. Kofte er et kostbart plagg som ofte sys over lang tid og tilpasses bæreren.
Tips: Skal du se koftebruk med egne øyne, er samisk nasjonaldag 6. februar det beste tidspunktet – da er folk flest i kofte i hele Sápmi.
Merk: Strikkekofter fra garnselskapene har ingenting med samisk kofte å gjøre – det er vanlige strikkejakker som bare har fått kallenavnet «kofte».
Ser du en feil? Skriv til info@nordnytt.com – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.
En strikkekofte er en vanlig strikkejakke eller genser som bare har fått kallenavnet «kofte». Den samiske kofta (gákti) er en tradisjonell klesdrakt med kulturell betydning og regionale varianter.
På nordsamisk heter den gákti, på lulesamisk gáppte og på sørsamisk gaeptie (også gapta/gåptoe).
På en herrekofte fra Karasjok betyr firkantede belteknapper at bæreren er konfirmert. På en Kautokeino-kofte betyr de at bæreren er gift – før det brukes runde knapper.
Bunader er standardiserte drakter, mens samiske klær ikke er det. Kofta betraktes i enkelte områder som en autentisk folkedrakt, med rom for kreativitet innenfor tradisjonelle rammer.
Det finnes ingen fast regel, men kofta er en identitetsmarkør med sterke lokale signaler. Uten egen tilknytning bør man søke råd hos duodjiutøvere før man bruker en kofte som drakt.
Senja-kofta (sáččá-gákti) er en samisk drakt fra Senja som ble rekonstruert på begynnelsen av 1990-tallet, etter at koftebruket på øya hadde vært minimalt siden 1950-tallet.
Tidligere var kofta hverdagsklær, men i dag brukes den daglig bare i en del trakter. Det er i kjernesamiske områder som Kautokeino og Karasjok at koftetradisjonene har overlevd best.

Bruk to til tre dager: én dag på turistvegen mellom Botnhamn og Gryllefjord, én på Ånderdalen og fiskeværene.

Bestill overnatting tidlig under Samisk påskefestival – rundt 5 000 besøkende på ni dager presser kapasiteten.

Legg 2–3 dager til Karasjok: Sametingsbygget, De Samiske Samlinger og Sápmi Park går fint på en dag.

Samenes nasjonaldag 6. februar markerer det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917 og er offisiell flaggdag i Norge siden 2003.

Samene er et urfolk med tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland – et område som kalles Sápmi.

Sametinget er det samiske folkets folkevalgte parlament i Norge, åpnet i Karasjok 9. oktober 1989, med 39 representanter valgt hvert fjerde år.