Kofte: Slik leser du den samiske kofta (gákti)

Søker du på «kofte», får du to helt forskjellige treff: strikkekofter – vanlige strikkejakker og gensere som bare har fått kallenavnet «kofte» – og den samiske kofta, som er samenes tradisjonelle klesdrakt. Denne guiden handler om den samiske kofta. På nordsamisk heter den gákti, på lulesamisk gáppte og på sørsamisk gaeptie (også skrevet gapta og gåptoe), ifølge Store norske leksikon.

Kofta er langt mer enn et plagg. Den er en identitetsmarkør som uttrykker områdetilhørighet, og for noen også slektskap. Samtidig er den ikke standardisert slik som norske bunader – det er rom for kreativitet innenfor tradisjonelle rammer, og variasjon i stoff og pyntebånd gjør det mulig å uttrykke personlighet. Detaljene på kofta kan fortelle om både sted, kjønn, alder og sivilstatus.

Hva forteller kofta om bæreren?

Kofta kan leses nesten som et visittkort, men systematikken varierer mellom områdene. Ifølge Samiske veivisere får man på en nordsamisk herrekofte fra Karasjok (Kárášjohka) firkantede knapper på beltet ved konfirmasjonen. På en herrekofte fra Kautokeino (Guovdageaidnu) får man derimot firkantede knapper først når man gifter seg – før det har man runde knapper.

På den sørsamiske kofta kan man lese slekt og familie, alder, kjønn, konfirmasjon og – i enkelte områder – om bæreren er gift eller ikke, ved å se på barmkledet eller båndene nederst på kofta. Det er også vanlig å få ny kofte til konfirmasjonen, og mange gifter seg i kofte.

Hvordan skiller de regionale koftene seg?

Kofteområdene sammenfaller til en viss grad med de samiske språkområdene. Det nordsamiske dialektområdet går fra Troms til den russiske grensa i Finnmark, mens det lulesamiske området på norsk side omfatter Nordland fra Ballangen til Salten. Østsamiske drakter er influert av russisk og karelsk snitt.

Ser du en kofte med rødt, gult, blått og grønt i pynten, er det altså ofte snakk om Nordre Nordland eller Sør-Troms. Kautokeino-kofta er kjent for å ha fulgt moten i lengde og vidde, ifølge SNL.

Senja-kofta: en gjenoppstått tradisjon

Senja-kofta, på samisk kalt sáččá-gákti, er et eget kapittel. Koftebruket på Senja hadde vært minimalt siden 1950-tallet, men på begynnelsen av 1990-tallet ble drakten rekonstruert. I dag er den igjen et synlig uttrykk for samisk tilhørighet på øya – les mer om området i guiden til Senja.

Hva består kofta av?

Opprinnelig var skinn det viktigste materialet i samedrakten, men i dag er ullstoff vanligst. Bomull og silke brukes også. Kofta bæres med tilbehør som barmklede, silkesjal, belte, skinnbukser, luer, søljer, skaller, bellinger og kommager. Som yttertøy brukes pesk, uværskappe, ullsjal og skinnvotter.

Barmkledet er et dekorativt brystplagg som på sørsamiske kofter bærer mye av informasjonen om slekt og status. Søljene kan være i sølv, og beltet er ofte stedet der livsfase-markørene sitter – som de firkantede knappene på herrekoftene.

Kofte til hverdag eller fest?

Tidligere var kofta hverdagsklær. I dag brukes den daglig bare i en del trakter, og det er i kjernesamiske områder som Kautokeino og Karasjok at koftetradisjonene i størst grad har overlevd. Der ser du koftebærere i hverdagen like mye som til 17. mai og samisk nasjonaldag 6. februar.

I sjøsamiske områder i Troms forsvant koftetradisjonene i stor grad under fornorskningstiden, men etter en revitaliseringsprosess har koftebruken fått nytt liv der. Kofta betraktes i enkelte områder som en autentisk drakt – det vil si en folkedrakt som har gjennomgått en utvikling, i motsetning til en konstruert bunad.

Hvem kan gå med kofte?

Dette er det spørsmålet folk stiller oftest, og det finnes ingen enkel regel. Kofta er en identitetsmarkør, og for mange bærere forteller den om samisk tilhørighet og slekt. Samiske klær er ikke standardiserte, og det er mulig å være kreativ innenfor tradisjonelle rammer – men det betyr ikke at alle detaljer er frie å ta i bruk.

Suodji, som er en samisk rettighetsorganisasjon for duodji og tradisjonell kunnskap, antyder at den som ikke har egen slektstradisjon med kofte, bør søke råd før en tar i bruk en drakt med sterke lokale signaler. En kofte fra et bestemt område «snakker» om det området og den slekta som hører til der – det er derfor mange opplever det som problematisk når utenforstående bruker en kofte som klesdrakt uten tilknytning. Skal du skaffe deg kofte, er det tryggest å ta kontakt med en duodjiutøver i det området drakten kommer fra.

Vil du lære mer om bakgrunnen, finnes det egne sider om samisk kultur og Sametinget.

Hvor kjøper du en ekte samisk kofte?

En ekte kofte syes av duodjiutøvere – håndverkere som jobber innen samisk sløyd og tradisjonelt håndverk. Priser på ferdigsydde kofter og tilbehør er ikke faste og må sjekkes direkte hos utøverne; et godt utgangspunkt er Sametingets duodji-register, som fører godkjente utøvere. Kofte er et kostbart plagg som ofte sys over lang tid og tilpasses bæreren.

Tips: Skal du se koftebruk med egne øyne, er samisk nasjonaldag 6. februar det beste tidspunktet – da er folk flest i kofte i hele Sápmi.

Merk: Strikkekofter fra garnselskapene har ingenting med samisk kofte å gjøre – det er vanlige strikkejakker som bare har fått kallenavnet «kofte».