Pomorhandelen – rugmel mot fisk mellom Nord-Norge og Russland

Pomorhandelen – ofte kalt russehandelen – var handelen mellom russiske kjøpmenn fra Kvitsjøkysten og befolkningen i Finnmark og Troms. Den varte fra 1700-tallet til den russiske revolusjonen i 1917, og i rundt to hundre år var rugmel og fisk en ryggrad i nordnorsk økonomi. Ifølge Store norske leksikon var dette en av de viktigste handelsforbindelsene Nord-Norge noensinne har hatt.

Hva betyr pomorhandel, og hvem var pomorene?

Ordet «pomor» kommer fra russisk og betyr «ved havet». Det brukes om russiske sjøfarere med tilholdssted ved Kvitsjøen, med Arkhangelsk som det naturlige sentrum. Pomorene seilte vestover til Norge med kornvarer og byttet dem mot fisk.

Handelsforbindelsen mellom Norge og Russland er faktisk mye eldre enn pomorhandelen selv – helt tilbake til jernalderen var fisk den viktigste ressursen i byttehandelen mellom nord og øst, ifølge Varanger museum. Pomorhandelen slik den er kjent fra historiene, vokste frem fra 1700-tallet.

Hva ble byttet – og hvorfor var rugmelet så viktig?

Pomorhandelen var i praksis en byttehandel. Pomorene brakte rugmel – i Nord-Norge kalt «russemel» – og annet korn. Til gjengjeld fikk de fisk: flyndre, torsk og laks.

Rugmelet var avgjørende for Nord-Norge. Kornavlingen var begrenset så langt nord, og pomorene ga en stabil kornforsyning som jorda ikke kunne levere. For pomorene var behovet det motsatte: den russisk-ortodokse kirkens mange fastedager krevde store mengder fisk, og den norske fiskekysten var rett over havet.

Var pomorhandelen lovlig?

Nei, ikke i starten. Danmark-Norge fulgte en merkantilistisk helstatspolitikk på 1700-tallet, og direkte handel mellom allmuen og utenlandske kjøpmenn var forbudt. Pomorhandelen var altså ulovlig i sin første periode, men ble drevet i stort omfang likevel.

Legaliseringsprosessen skjedde steg for steg.

1. 1789: Finnmarkshandelen ble frigitt. Som en direkte følge av formaliseringen fikk Vardø og Hammerfest bystatus i 1789; Tromsø fulgte først i 1794.
2. 1794: Tromsø fikk bystatus og handelsprivilegier, med monopol på russehandelen i Troms.
3. 1796: Direkte byttehandel mellom allmuen og pomorene ble lovlig – først for en avgrenset tid av året.
4. 1839: Direkte byttehandel ble tillatt for fiskerne i Troms (på fire steder) samt i Lofoten og Vesterålen.

Hvor stor ble pomorhandelen?

På 1800-tallet, da handelen hadde sitt største omfang, kom det årlig over 300 pomorskuter til de nordligste regionene av Norge. I 1870 alene hadde Tromsø besøk av 400 russeskuter, og rundt år 1900 var Russland Norges fjerde viktigste handelspartner.

I Vardø kunne det på det meste ligge flere hundre pomorskip i havnen samtidig. Byen var pomorhandelens viktigste knutepunkt i Norge – «pomorhovedstaden».

Hva er russenorsk?

Gjennom 1800-tallets handel utviklet det seg et eget pidginspråk mellom nordmenn og russere: russenorsk. Det var et enkelt handelsspråk, ikke noe fullverdig morsmål, men det fungerte godt nok til å forhandle priser og avtale varer.

Russenorsk hadde en blanding av norske, russiske, samiske, svenske, engelske, tyske og nederlandske ord. Rundt 50 prosent av ordene var norske og 40 prosent russiske, og om lag 400 ord er bevart i dag. Språket er blant de pidginspråkene i Europa vi har best dokumentasjon på, og et tydelig spor etter hvor tett kontakten mellom kystkulturene faktisk var.

Hvorfor tok pomorhandelen slutt?

Den russiske revolusjonen i 1917 satte punktum for pomorhandelen. Den sovjetiske staten tok kontroll over handelen, og de private pomorkjøpmennene forsvant fra scenen.

Slutten rammet nordnorsk økonomi hardt – og i særlig grad kystbygdene, som mistet avsetningen på sommerfisket. Den siste pomorskuten kom likevel med handelsvarer vestover langs kysten så sent som i 1929, da Stalins kollektivisering satte inn for fullt.

Hvor kan du se pomorsporene i dag?

Det tydeligste minnet finner du i Vardø, som har hatt et eget pomormuseum siden 2005. Pomormuseet er i dag del av Varanger museum og forteller historien om handelen, russenorsk og kontakten over havet – se varangermuseum.no for oppdaterte åpningstider og besøksinfo, siden disse endres fra sesong til sesong.

Vardø ellers bærer tydelige spor av den russiske arven, og byen er en naturlig del av en kultur- og historierute i øst-Finnmark. Kombiner gjerne besøket med andre sider av nordnorsk historie – se oversikten i kultur og historie i Nord-Norge, eller les mer om Vardø og Hammerfest i stedeguidene. Pomorhandelen hører også naturlig hjemme sammen med historien om lofotfisket og tørrfisken – fisk var jo selve byttevaren.

Tips: Er du i Vardø på høsten eller vinteren, kan du kombinere museumsbesøket med nordlysopplevelser lenger vest – se guiden om når nordlyssesongen er på sitt beste.