
Polarsirkelen – hvor den går i Norge, og hva den betyr for lyset
Polarsirkelen er en usynlig breddesirkel ved ca. 66°34′ nord som markerer grensen for midnattssol og mørketid.

Nordlyssesongen i Nord-Norge går fra slutten av august eller tidlig september til midten av april. Nordlyset finnes over polarsirkelen hele året, men er bare synlig når himmelen er mørk nok – og det er mørket, ikke nordlyset, som bestemmer sesongen.
Nordlyssesongen i Nord-Norge varer fra slutten av august eller tidlig i september til midten av april. Det viktigste å forstå er at sesongen ikke styres av nordlyset selv – nordlyset finnes over polarsirkelen hele året – men av mørket. Sola lyser opp sommerhimmelen så mye at nordlyset rett og slett ikke kan ses, uansett hvor sterkt det er. Når nettene blir mørke nok igjen på sensommeren og høsten, åpner vinduet seg.
Sesongen 2026–2027 går altså i praksis fra september 2026 til midten av april 2027, ifølge Nordlysvarsel.no. Det finnes ingen fast startdato – det er et glidende mørkevindu som kommer litt ulikt avhengig av hvor i nord du er. Vil du vite hva nordlyset egentlig er, finnes det en egen side om hva nordlys er.
Under midnattssolen er himmelen aldri mørk nok. Nordlyset kan være like aktivt i juli som i januar, men det drukner i dagslys. Først når nettene blir nogenlunde mørke, blir det synlig. I Nord-Norge skjer dette fra slutten av august eller tidlig i september, avhengig av breddegrad. Jo lenger nord du er, jo tidligere på høsten blir nettene mørke nok – og jo senere på våren holder mørket seg.
Et par unntak finnes: sterke nordlys kan ses også mot en ganske lys kveldshimmel, og i Tromsø er det ikke uvanlig å se nordlys mot en kveldshimmel allerede i august, ifølge Tromsø Geofysiske observatorium (UiT). Og på Svalbard i mørketida kan du dessuten se det sjeldnere dagnordlyset, som bare opptrer der.
Geometrien mellom solvinden og jordas magnetfelt gjør at geomagnetisk aktivitet gjerne er høyere rundt jevndøgnene i september og mars. Dette kalles Russell–McPherron-effekten, og er en av grunnene til at september–oktober og februar–mars ofte er de mest aktive periodene – akkurat når det samtidig er mørkt nok. Du får med andre ord to «topper» i sesongen, en på hver side av det dypeste vintermørket.
Desember og januar gir de lengste mørke kveldene, men aktiviteten er ikke nødvendigvis på topp. For de fleste er oktober til mars den beste perioden for nordlys i Norge, ifølge Aurora Norway – med størst mørke om vinteren og gode forhold også i mars. Mars er dermed en undervurdert måned: ofte nesten like aktiv som september, og med nesten like lange mørkenetter.
Tabellen under viser hvordan mørkevinduet åpner og lukker seg gjennom året. Tallene for astronomisk mørke i Tromsø bygger på data fra AuroraMe: januar er den beste måneden med ca. 12,5 timer astronomisk mørke per natt, og mai–juli når aldri astronomisk mørke i Tromsø – ingen Kp-verdi gjør dem til nordlysmåneder der. Beregnet for flat horisont; fjell kan skjule sola og gjøre mørketiden litt lenger i dalstrøk.
| Måned | Tromsø (69,7°N) | Alta (69,9°N) | Lofoten (68,1°N) | Nordlys-sjans |
|---|---|---|---|---|
| August | Lite/ingen astronomisk mørke | Lite/ingen | Lite/ingen | Sjelden – kun sterke utbrudd mot lys kveldshimmel |
| September | Mørkt fra tidlig september | Mørkt fra tidlig september | Mørkt fra midten/slutten | God – jevndøgn-effekt |
| Oktober | Godt mørke | Godt mørke | Godt mørke | God – ofte aktiv |
| November | Lang mørkenatt | Lang mørkenatt | Lang mørkenatt | God, men værutsatt |
| Desember | Ca. polarnatt-forhold, lengst mørke | Lengst mørke | Meget lang mørkenatt | Godt mørke, kort «vindu» ved skyer |
| Januar | Ca. 12,5 timer astronomisk mørke | Lengst mørke | Meget lang mørkenatt | Best mørke – ca. 5 klare mulighetsnetter i et typisk år |
| Februar | Godt mørke | Godt mørke | Godt mørke | God – jevndøgn-effekt |
| Mars | Godt mørke | Godt mørke | Godt mørke | God – ofte aktiv |
| April | Mørke til midten av måneden | Mørke til midten | Mørke til midten | Sesongen lukker seg gradvis |
| Mai–juli | Ingen astronomisk mørke | Ingen | Ingen | Ikke synlig |
Merk at Tromsø totalt får ca. 27 klare nordlysnetter i året, ifølge AuroraMes modellerte statistikk. Det betyr at klarvær – ikke nordlysmengde – ofte er den avgjørende faktoren. Tromsø, Alta, Lofoten og Senja ligger midt i nordlysbeltet, og der kan nordlys ses ved moderat aktivitet gjennom hele sesongen; værmeldingen avgjør oftere enn Kp-indeksen. Se gjerne guiden til beste steder for nordlys i Norge.
Nattnordlys starter gjerne seint på ettermiddagen eller om kvelden og pågår ofte langt utover natta. På en gitt kveld er det ideelle tidspunktet rundt lokal midnatt, typisk mellom kl. 22 og 02, og visningene kommer i rykk på noen minutter til over en time. Du trenger altså ikke stå ute hele natta – men du bør være ute rundt midnatt.
Planlegger du kvelden, lønner det seg å sjekke nordlysvarselet samme dag. Ingen kan varsle nordlys måneder frem i tid; tidligere sesongers statistikk varsler ikke et konkret opphold. Det du kan planlegge, er mørkevinduet – ikke aktiviteten.
Nei, men det hjelper ikke. Månen påvirker ikke nordlysaktiviteten, men kraftig måneskinn kan redusere kontrasten i svakt nordlys. Kraftig nordlys er godt synlig også ved fullmåne. Dagene omkring fullmåne er likevel ikke velegnet, fordi himmelen blir så lys at opplevelsen blekner – spesielt for svakere utbrudd. Finner du en kveld med nymåne eller halvmåne som går ned før midnatt, har du de beste kontrastene.
Det lønner seg å skille mellom to ting: Kp, Bz, solvind og nordlysovalens utstrekning sier noe om hvor mye nordlys som finnes, mens mørke, skydekke, nedbør og måne sier noe om hvor godt det kan ses lokalt. Forklaringen står i metoden til Nordlysvarsel.no. Rundt nordlys finnes det også mye folketro, fra samiske tradisjoner til påstander om lyd og kulde – se oversikten over nordlys-myter og folketro. Har du ikke helt grepet på Kp-systemet ennå, se siden om Kp-indeksen.
Skydekket. Nordlyset ligger over skyene, så klarvær er nødvendig – det hjelper ikke med perfekt mørke og høy Kp hvis det er skyet. Derfor bør du alltid sjekke værmeldingen like nøye som nordlysvarslet, og gjerne ha et sted med utsikt i flere retninger, slik at du kan flytte deg unna lokale skybanker. I januar i Tromsø er det typisk bare rundt 5 klare mulighetsnetter i løpet av måneden, så fleksibilitet lønner seg.
Desember og januar gir de lengste mørke kveldene, men mars har ofte like god eller bedre kombinasjon: jevndøgn-effekten gir gjerne høyere geomagnetisk aktivitet, mørket holder seg lenge, og været er ofte mer stabilt utover våren. September–oktober og februar–mars er ofte de mest aktive periodene, mens desember–januar er de mørkeste. Skal du velge én uke, er tidlig mars et trygt valg – skal du velge etter lengst mulig mørke, velg januar.
Tips: Skal du fotografere, gjør du deg klar før kl. 22 – kameraet trenger mørketid for justering, og de første utbruddene kan komme tidlig på kvelden. Se guiden om å fotografere nordlys.
For stedsspesifikke forhold finnes det egne sider om nordlys i Tromsø, nordlys i Lofoten, nordlys i Alta, nordlys på Svalbard og nordlys i Sør-Norge. Skal du reise med organisert guide, er oversikten over nordlysturer et naturlig neste steg.
Ser du en feil? Skriv til info@nordnytt.com – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.
Fra slutten av august eller tidlig september i Nord-Norge, når nettene blir mørke nok. Det er ingen fast dato – vinduet glir inn avhengig av breddegrad.
Midt i april. Etter det blir nettene for lyse, og fra mai til juli når det aldri astronomisk mørke i Tromsø.
Sjelden, men det skjer: sterke nordlys kan ses mot en ganske lys kveldshimmel, og i Tromsø er det ikke uvanlig å se nordlys mot en kveldshimmel i august.
Nei, månen påvirker ikke nordlysaktiviteten, og kraftig nordlys er godt synlig også ved fullmåne. Men kraftig måneskinn reduserer kontrasten i svakt nordlys, så dagene omkring fullmåne er ikke velegnet.
Januar er den beste måneden i Tromsø med ca. 12,5 timer astronomisk mørke per natt. Typisk får måneden om lag 5 klare mulighetsnetter i et normalt år.

Polarsirkelen er en usynlig breddesirkel ved ca. 66°34′ nord som markerer grensen for midnattssol og mørketid.

Nordlys er lys som oppstår når partikler fra Sola kolliderer med gasser i Jordas øvre atmosfære, typisk 90–130 km over bakken.

Midnattssol betyr at sola står over horisonten hele døgnet – i Tromsø varer den beregnet fra 18. mai til 25. juli.

Mørketid er perioden sola ikke kommer over horisonten i det hele tatt, og forekommer bare nord for polarsirkelen.

Polarnatt er perioden sola holder seg mer enn 6 grader under horisonten hele døgnet – i Norge kun på Svalbard og Bjørnøya.

Tromsø, Lofoten, Senja, Alta, Narvik og Nordkapp gir høyest nordlyssjanse, og innlandsstrøk har ofte klarere vær enn kysten.