Kongekrabbe i Finnmark – historien, reglene og hvordan du koker den

Kongekrabben er ikke opprinnelig norsk. Sovjetiske forskere satte den ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet, med tanke på å bygge opp et verdifullt fiskeri, og i 1977 ble den første krabben fanget i norske farvann. I dag er arten kontinuerlig utbredt fra russisk grense til Sørøya i Finnmark, med jevnlige fangstrapporter lenger vest i Finnmark og i Troms, ifølge Havforskningsinstituttet.

Krabben hører hjemme i Kirkenes og resten av Øst-Finnmark, og den har blitt en av de viktigste artene i nordnorsk matlaging – ved siden av klassikere som skrei og mølje.

Hvor stammer kongekrabben i Finnmark fra?

Utgangspunktet var altså Russland. Utsettingene i Murmanskfjorden startet på 1960-tallet, og 16 år senere dukket den første kongekrabben opp i norske farvann. Siden har den spredt seg vestover langs kysten.

Kongekrabben tilhører trollkrepsfamilien og har bare tre par gangbein – vanlige krabber har fire. En fullvoksen krabbe blir sjelden over 8 kilo, og med utstrakte klør kan den måle opptil to meter på tvers. Den trives best i vann mellom –1 og +11 grader og kan leve i opptil 30 år. Havforskningsinstituttet har merket kongekrabbe i norske farvann siden 1994, og over 25 000 individer er merket.

Hvor går grensen mellom kvote og fritt fiske?

Forvaltningen er todelt, med grense ved 26°Ø – omtrent ved Nordkapp.

Dagens grense ble etablert i 2011. Vest for linjen er målet altså det motsatte av øst: myndighetene vil ha færrest mulig krabber, fordi kongekrabben regnes som en fremmed art som påvirker økosystemet. Derfor er det i frifiskeområdet forbudt å gjenutsette levende eller levedyktig kongekrabbe, uansett størrelse eller kjønn.

Havforskningsinstituttet anbefalte at totalfangsten av hannkrabbe i 2026 ikke oversteg 850 tonn i kvoteområdet. Kvoteforskriften for 2026 setter totalkvoten til 900 tonn hannkrabber (herunder 135 tonn skadede hannkrabber) og 40 tonn hunnkrabber – 50 tonn over rådet fra Havforskningsinstituttet. I 2024 deltok 1005 fartøy i det kvoteregulerte fiskeriet, og landingene de siste ti årene har variert fra 982 til 2304 tonn. I frifisket ble det landet rundt 870 tonn i 2025, med verdi over 112 millioner kroner.

Hvor mange kongekrabber kan du fange som fritidsfisker?

Reglene er forskjellige øst og vest for 26°Ø, og de står i detalj hos Fiskeridirektoratet.

I frifiskeområdet skal teiner ha rømmingshull med bomullstråd for å unngå spøkelsesfiske, og teinene skal røktes minst én gang per uke. All fangst er rapporteringspliktig.

Merk: Det er forbudt å drive fangst og lagring av kongekrabbe fra 1. mars til og med 31. mai – fredningstiden gjelder i hele det kvoteregulerte området.

Hvordan avliver du kongekrabbe?

For dyrevernets del skal krabben avlives raskt og effektivt før tilberedning. Det vanlige er å skille kroppen fra beina, eller å stikke gjennom sentralnervesystemet, slik at krabben dør umiddelbart – ikke å koke den levende. Råfisklagets veileder for fangst og produksjon av kongekrabbe anbefaler rask avliving og umiddelbar kjøling, både av dyrevernhensyn og for kjøttkvalitetens skyld.

Kongekrabbesafari i Kirkenes

Kirkenes i Sør-Varanger kaller seg gjerne kongekrabbe-hovedstaden. Her tilbys kongekrabbesafari med båt om sommeren og høsten, og med snøskuter og slede over islagte fjorder om vinteren – ifølge Visit Kirkenes Region. På safari får du som regel se krabben hentes opp fra sjøen, og mange arrangører avslutter med koking og smaking.

Sesongen for safari følger i praksis årstidene: båt om sommeren og høsten, skuter på isen fra vinteren til våren. Husk at fredningstiden 1. mars–31. mai gjelder fangst du driver selv – kommersielle tilrettelagte opplevelser følger egne regler. Priser og tider må du sjekke direkte hos arrangørene, siden de endres ofte.

Vinterens mørketid er faktisk en fin tid for slike turer – sola er borte fra Kirkenes fra 27. november til 15. januar (beregnet for flat horisont), og da er det ofte både nordlys og islagte fjorder å kombinere med krabbesafari. Se også midnattssol og mørketid ved Nordkapp hvis du planlegger tur i andre sesonger.

Hvorfor er kongekrabbe så dyrt?

Prisen skyldes en kombinasjon av begrenset kvote, sesongvariasjoner og stor etterspørsel – mye av fangsten går til eksport. Per oktober 2026 ligger rå kongekrabbe rundt 1500 kr/kg hos norske nettbutikker, men prisen varierer sterkt med sesong, størrelse og leverandør. Sjekk alltid aktuelle priser hos den enkelte leverandøren.

Vil du fange krabben selv, er den i praksis gratis – du trenger bare teine, agn og kunnskap om reglene. Se guiden til fiske i Nord-Norge for mer om fritidsfiske generelt.

Slik koker du kongekrabbe

Koking er den klassiske tilberedningen, og råfisklagets veileder viser at kjernetemperatur i vannet opp mot 90 °C gir best resultat: kortest koketid, mindre blåfarging ved frysing og godt utbytte.

1. Avliv krabben raskt, og skyll beina godt.
2. Ha rikelig med vann i en stor gryte, saltes kraftig – ca. 30–40 gram salt per liter er vanlig.
3. Bring vannet til koke, og legg i krabbebeina.
4. Kok beina i noen minutter – kjøttet er ferdig når det har skiftet farge og skallet er rødt.
5. Ta gryten av varmen med en gang, og la beina renne av på rist eller skyll dem raskt i kaldt vann.

Server gjerne med smør, sitron og godt brød – eller følg opp med en hel nordnorsk middag mens du er i Finnmark. Fersk, kokt krabbe holder seg kort i kjøleskapet, så spis den samme dagen eller frys den raskt.

Tips: Krabben fanget i kvoteområdet må landes innenfor området eller i Skarsvåg i Nordkapp kommune – det gjelder også deg som fritidsfisker som vil selge eller bringe fangsten videre.