
Lofotfisket – tusen år med skreifiske i Lofoten
Lofotfisket er det årlige sesongfisket etter gytemoden torsk – skrei – i Lofoten, hovedsakelig fra februar til april.

Mølje er en nord-norsk tradisjonsrett av kokt torsk (skrei) servert med torskelever og torskerogn, gjerne med potet og gulrot. Retten er knyttet til vinterens skreifiske, og beste sesong er fra slutten av januar til midt i mars.
Mølje er en tradisjonsrett av fersk, kokt torsk – skrei – servert med torskelever og torskerogn. Retten har dype røtter i Nord-Norge og er tett knyttet til det årlige lofotfisket etter gytemoden torsk om vinteren, som du kan lese mer om i historien om lofotfisket. I Troms regnes fiskemølje gjerne som «nasjonalretten».
Ordet mølje dekker egentlig to ulike retter: fiskemølje langs kysten og kjøttmølje (svinekjøttkraft og flatbrød) i innlandet. Når nordlendinger snakker om mølje, mener de nesten alltid fiskemølje – og denne siden handler om den.
Skreimølje består av tre like viktige deler: fersk, kokt torsk, torskelever og torskerogn. Skreien kommer inn til norskekysten for å gyte fra midten av vinteren og utover vårmånedene, og det er nettopp gytefisken med sin mette rogn og lever som mølje bygger på.
Det finnes også mølje av sei. Forskjellen er at seimølje lages kun med lever, mens mølje av torsk alltid har rogn med. Rogna er på mange måter selve poenget med skreimølje – kvaliteten på den varierer gjennom sesongen.
Beste tiden for mølje er fra slutten av januar til midt i mars. Ifølge kjøkkensjef Stian Haugnes på restauranten Bojer i Svolvær har rogna da best konsistens; mot slutten av mars blir den kornete og grov.
Mølje er først og fremst en vinter- og sesongrett knyttet til skreifisket, men det har også vært tradisjon å fiske juletorsk og servere mølje til julemiddag i Nordland. Mange steder ble mølje servert om formiddagen på julaften.
| Type mølje | Innhold | Utbredelse |
|---|---|---|
| Skreimølje | Torsk, lever og rogn | Nordland og Troms, knyttet til lofotfisket |
| Seimølje | Sei og lever (uten rogn) | Kysten nordover til Troms |
| Kjøttmølje | Svinekjøttkraft og flatbrød | Innlandet |
Torsken skjæres i skiver fra rund fisk – altså med ryggbeinet – og trekkes i lettsaltet, kokende vann i noen minutter. Rogna og leveren trekkes eller kokes hver for seg, de har forskjellig kokepunkt.
Leveren renses for hinner og kokes i egen kjele, gjerne i fiskekraft, smakssatt med eddik, salt, pepper og ofte løk og laurbærblad. Rogna pakkes i matpapir eller folie før koking, slik at rognposen ikke går i stykker, og trekker i 20–40 minutter.
I moderne møljekoking brukes gjerne fire kasseroller: rogn som trekker i 85-graders vann i opptil en time, potet for seg, lever som «sprenges» i kaldt vann tre ganger og syrnes med eddik eller sitron, og torsk som trekkes i kokt vann til den skifter farge. En komplett oppskrift finner du hos [Aperitif](https://www.aperitif.no/oppskrifter/oppskrift/skreimolje-pa-tradisjonelt-norsk-vis,62542).
Opphavet til retten var langt enklere: en ett-gryte-rett der rogn og potet lå i bunnen av gryta, torskestykkene oppå og leveren til slutt – slik lofotfiskerne kokte det i rorbuen. Denne måten gir kraftigere smak og er fortsatt manges favoritt.
Mølje serveres med potet og gjerne gulrot. Før poteten kom til Norge var flatbrød det tradisjonelle tilbehøret, og flatbrød brukes fortsatt – gjerne dyppet i leverfettet. I Troms serveres det også tradisjonelt fylt torskemage til mølje.
Mølje var historisk husmannskost for fiskere langs Nord-Norge-kysten, men er i dag blitt populær festmat. Vertshuset Skarven i Tromsø serverer tradisjonell skreimølje med lever, rogn og fylt torskemage. Menyer og sesongtilbud endres fra år til år, så sjekk restaurantenes egne sider før du legger turen dit – gjerne kombinert med et besøk i Tromsø eller Lofoten.
Et møljekalas er en fest der mølje står i sentrum, gjerne med store mengder fersk torsk, lever og rogn. Tradisjonen lever i beste velgående: Nord-Troms Historielag har tidligere arrangert møljekalas på Lauksletta Overnatting med blodfersk torsk, lever og rogn, og kalas med titalls kilo torsk arrangeres fortsatt flere steder i nord. Datoer varierer fra år til år, så sjekk historielagets [egen side](https://nordtromshistorielag.no/moljekalas.html) for kommende arrangementer.
Torskelever er usedvanlig næringsrik: den inneholder store mengder omega-3-fettsyrer og rikelig med D-vitamin. For kystbefolkningen var dette historisk livsviktig kost i en mørketid uten sol og D-vitamin – se også egen side om tran og mørketiden i Nord-Norge.
Sammenhengen mellom lever og tran er direkte: leveren fra skreifisket ble tradisjonelt fullt utnyttet – rogn til kaviar og rognkaker, lever til tran og kams, mens selve torsken ble tørket til tørrfisk eller saltet til klippfisk. Tran er altså laget av det samme råstoffet som ligger på tallerkenen i mølje. Les mer om råvarene i guiden om skrei og om tørrfisk.
Tips: Kjøp helst rund fisk – torsk med bein – hos fiskehandleren. Skiver med ryggbein gir både bedre smak og kraft til kokingen, og du kan be om lever og rogn i samme sleng.
Tips: Vil du oppleve mølje på restaurant, er januar–mars tiden å reise. Da kombinerer du sesongens beste rogn med nordlyssesongen – mørke kvelder og fersk skrei hører vinteren i nord til.
Ser du en feil? Skriv til info@nordnytt.com – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.
Skreimølje lages av torsk med både lever og rogn, mens seimølje lages kun med lever. Seimølje har altså ikke rogn i.
Fiskemølje er kystkost og består av kokt fisk med lever og rogn, mens kjøttmølje er innlandskost laget av svinekjøttkraft servert med flatbrød. Når nordlendinger sier mølje, mener de nesten alltid fiskemølje.
Tradisjonelt skjæres torsken i skiver fra rund fisk, altså med ryggbeinet, og trekkes i lettsaltet, kokende vann i noen minutter. Det gir bedre smak og kraft til kokingen.
Pakk rognposen i matpapir eller folie før koking, og la den trekke i 20–40 minutter i ikke-kokende vann, gjerne rundt 85 grader.
Tran lages av torskelever – det samme råstoffet som serveres i mølje. Leveren fra skreifisket ble tradisjonelt brukt til tran og kams, mens rogn ble kaviar og rognkaker.

Lofotfisket er det årlige sesongfisket etter gytemoden torsk – skrei – i Lofoten, hovedsakelig fra februar til april.

Tromsø har nordlys fra september til april og midnattssol fra 18. mai – bestill overnatting tidlig til polarnatten.

Bil gir deg mest ut av Lofoten – E10 går fergefritt hele veien, og du bør sette av minst 2–3 dager.

Tran er fiskeolje fra torskelever, hentet fra skreifisket utenfor Lofoten og Vesterålen, og en av de få naturlige D-vitaminkildene i norsk kosthold.

Mørketid er perioden sola ikke kommer over horisonten i det hele tatt, og forekommer bare nord for polarsirkelen.

Skrei er gytemoden nordøstarktisk torsk som hver vinter vandrer fra Barentshavet til kysten for å gyte, viktigst i Lofoten og Vesterålen.