Nordlys-myter: hva folketro sier og hva forskningen faktisk vet

Nordlyset har skapt historier i tusen år, og mange av dem lever fortsatt – både som levende tradisjon og som moderne misforståelser som spres videre på nettet. Her er de mest utbredte nordlys-mytene: om du kan høre nordlyset, hva samisk tradisjon faktisk sier om å vifte og plystre mot nordlyset, og om nordlys faktisk krever ekstrem kulde.

Grunnregelen er enkel: nordlyset oppstår når elektrisk ladede partikler fra sola kolliderer med gasser i jordas atmosfære, og vises typisk som grønt, rødt, blått og lilla lys. Det er et solvindsdrevet fenomen – se siden om hva nordlys er for den fulle forklaringen.

Kan man høre nordlys?

Ja – ifølge mange som bor under nordlyset, og kanskje også ifølge forskningen. Folk i Arktis har i lang tid fortalt om en svak, raslende eller knitrende lyd under kraftige nordlys, og slike beretninger finnes også i samisk tradisjon. Det er verdt å merke seg at rapportene er bemerkelsesverdig like hos urfolk på begge halvkuler – samer, inuitter, tlingit og aboriginere har alle beskrevet svak knatring under både aurora borealis og aurora australis.

Men lyden kan ikke komme fra selve nordlyset. Nordlyset strekker seg fra rundt 90 til over 700 kilometer over bakken, med mesteparten av aktiviteten i 110–120 kilometers høyde, ifølge forskning.no. Ingen lyd derifra kan nå ned til jorda. Det som er interessant, er at finske forskere har målt en lyd som opptrer sammen med nordlyset – men fra steder langt nærmere jorda.

Hva fant den finske nordlyslyd-forskningen?

Den finske akustikkforskeren Unto Laine, professor emeritus ved Aalto-universitetet, startet i 2000 prosjektet Aurora Acoustics sammen med Sodankylä geofysiske observatorium for å registrere nordlyslyd for første gang. I 2012 rapporterte Laine og kollegaer at de ved hjelp av flere mikrofoner triangulerte nordlyslydene til å oppstå rundt 70 meter over bakken – altså ikke i nordlysets høyde, men like over hodet på observatøren.

Laines forklaring er at lydene skyldes såkalte korona-utladninger – elektriske utladninger lavt i atmosfæren. Teorien hans er at et inversjonslag med varm luft bygger opp elektrisk spenning nær bakken på stille, kalde kvelder, og at denne spenningen lades ut som svake, hørbare klikk og knitring samtidig som nordlyset danser på himmelen.

Vær obs på at dette fortsatt er omdiskutert. Fysikere som Dirk Lummerzheim ved University of Alaska har påpekt at tidligere forsøk på å registrere nordlyslyd med teknisk utstyr feilet, og mange forskere foretrekker fortsatt synestesi – at hjernen tolker det sterke visuelle inntrykket som lyd – som forklaring. Laines hypotese er ikke allment akseptert, men den er målt og publisert, og det er mer enn de fleste nordlys-myter kan vise til.

Tromsø geofysiske observatorium peker på en beslektet mulighet: nordlyset er ledsaget av et kraftig elektrisk felt som kan registreres fra bakken, og lyden folk rapporterer kan trolig være et resultat av dette – enten som elektriske utladninger eller som direkte påvirkning av hørselsnervene.

Hva betyr guovssahas på samisk?

Det samiske ordet for nordlys er guovssahas, og nordlyset i flertall kalles guovssahasat. En populær forklaring som sirkulerer mye på nettet, er at guovssahas betyr «lyset som en kan høre». Den skal du ta med en klype salt: det finnes ingen etymologiske holdepunkter for denne tolkningen. Den er en moderne myte – en ganske nydelig en, men altså ikke språklig belagt.

At folketro og moderne myter blandes sammen, er ikke nytt. Selv fysikeren Kristian Birkeland, som la grunnlaget for den moderne nordlysforskningen, lot seg påvirke av nordlys-myter, skriver forskning.no.

Hvorfor skal man ikke vifte til eller plystre mot nordlyset?

I samisk tradisjon skal nordlyset møtes med respekt. Innenfor det samiske kulturområdet har en primært vært opptatt av å vise respekt overfor nordlyset, blant annet knyttet til forestillingen om at nordlyset representerer avdøde sjeler. Å vifte til nordlyset, plystre mot det eller på annen måte terge det, kunne føre med seg ulykke.

Hos østsamene var tradisjonen at nordlyset representerte sjelene til dem som hadde lidd en voldelig død. Uttrykket «guovssahas válddii su» betyr at nordlyset tok livet av vedkommende – nordlyset var noe du ikke skulle trosse.

Samtidig finnes det samiske barnerim som ble brukt til nettopp å terge nordlyset til å bli mer intenst. Men da måtte en slutte i tide, ellers kunne det gå en ilde. Ett slikt rim ble skrevet ned av den danske forskeren Sophus Tromholt i Kautokeino (Guovdageaidnu) vinteren 1882–83 og publisert i boken «Under Nordlysets Stråler» i 1885. Rimene er altså gamle og dokumenterte – dette er ikke noe som er funnet på i moderne turistmarkedsføring.

Vil du lese mer om samisk kultur og tradisjoner for øvrig, se oversikten over samisk kultur.

Stemmer det at nordlys bare sees når det er ekstremt kaldt?

Nei. Dette er en av de mest seiglivede nordlys-mytene, og den henger trolig sammen med at nordlys ofte ses på stille, klare vinterkvelder – fordi det da er mørkt og skyfritt, ikke fordi det er kaldt. Nordlyset er drevet av solvinden og skjer i atmosfæren 90–700 kilometer oppe, fullstendig uavhengig av temperaturen ved bakken. Du kan få flott nordlys i plussgrader på høsten, og svakt nordlys ved minus tretti grader.

Det som derimot stemmer, er at nordlyset bare er synlig når himmelen er mørk nok. Derfor er sesongen i Nord-Norge knyttet til mørketiden – fra sensommer/høst til vår. Se guiden om nordlyssesongen for når du bør se etter.

Hva med mytene om fargene?

Nordlyset vises typisk som grønt, rødt, blått og lilla lys, og fargene bestemmes av hvilke gasser partiklene fra sola treffer, og i hvilken høyde kollisjonene skjer. Grønt er den vanligste fargen, mens rødt nordlys ofte ses ved sterkere aktivitet høyere oppe i atmosfæren. Myten om at nordlyset «egentlig» bare er grønt, eller at sterke farger krever kulde, har ingen støtte i kildene.

Vil du vite hvor kraftig nordlyset blir, er KP-indeksen det vanlige målet, og nordlysvarslet viser hva som forventes de nærmeste dagene.

Folketro og vitenskap side om side

Det finnes ingen motsetning mellom å ta samisk folketro på alvor og å vite hva fysikken sier. Tradisjonene om guovssahasat er dokumenterte primærkilder fra samiske miljøer, og fortellingene om nordlyslyd er så gamle og så geografisk utbredte at forskere faktisk har begynt å undersøke dem. At Laines målinger peker mot noe reelt, gjør ikke folketroen mer eller mindre sann – men det viser at de som fortalte om knitringen under nordlyset, ikke nødvendigvis fant på det.

Hvordan oppleve nordlyset med respekt

Skal du ut for å se nordlys, er det verdt å tenke over at du står under et fenomen som har hatt dyp betydning for menneskene som har bodd her i årtusener. Hold stedet ryddig, unngå unødig lysforurensning fra lommelykt og mobil, og la de som vil ha ro rundt seg få det. Se guiden til de beste stedene for nordlys i Norge og tipsene om å fotografere nordlys hvis du vil ha det praktiske.

Tips: Vil du teste nordlyslyd-hypotesen selv, dra til et stille sted langt fra trafikk og vind på en klar, kald kveld med kraftig nordlys – og lytt. De som rapporterer lyden, beskriver den som svak knitring eller klikk, ikke en brusing.