
Nordnorsk mat: retter og råvarer fra hav, fjell og vidde
Typisk nordnorsk mat er fersk og tørket fisk som skrei, tørrfisk og boknafisk, kongekrabbe fra Finnmarkskysten, samiske retter som bidos, og bær fra fjellet som multer.

Reinsdyrkjøtt er magert, næringsrikt viltkjøtt fra reindrifta i Nord-Norge, med rundt 2 % fett. De klassiske rettene er bidos (samisk festrett av kjøtt, kraft og grønnsaker) og finnbiff/reinskav stekt i pannen – kjøttet krever kort tilberedningstid for ikke å bli tørt.
Reinsdyrkjøtt er en av Nord-Norges mest karakteristiske råvarer: magert, smakfullt og med røtter i samisk reindrift som strekker seg over Finnmarksvidda, Troms og Nordland. I denne guiden finner du det viktigste om bidos, finnbiff og reinskav, hvilke stykningsdeler du bør kjenne, og hvordan du tilbereder kjøttet uten at det blir tørt.
Bidos (nordsamisk biđos/biđus) er den samiske festretten av reinsdyrkjøtt, poteter, grønnsaker og kjøttkraft. Ifølge Store norske leksikon er krafta selve kjernen i retten: kjøtt og bein av rein trekkes i vann, gjerne i flere timer, før kjøttet og grønnsakene tilsettes.
Potet og gulrot er faktisk relativt nye ingredienser. Før poteten ble utbredt på slutten av 1700-tallet var brød tilbehøret – og bidos serveres fortsatt ofte med brød og tyttebærsyltetøy. Retten finnes både med og uten jevning: mange jevner krafta med hvetemel til en slags brun saus, mens den ujevnede varianten ligner kjøttsuppe eller sodd. Begge deler er korrekt.
I bidos kan du bruke flere typer reinsdyrkjøtt – flatbiff, bog eller stek. Skav kan brukes, men regnes ikke som helt korrekt, og skav og bog trenger lenger koketid enn flatbiff. Se Matprats oppskrift på bidos for en praktisk variant.
Reinskav er frossent, fint strimlet eller skavet reinkjøtt som stekes raskt i pannen og gjerne serveres med brun saus, poteter og tyttebær. «Finnbiff» brukes i dagligtale om det samme – strimlet reinsdyrkjøtt til hurtigsteking – men begrepet er ikke en offisiell stykningsdel. I praksis er det samme råvare med to navn.
Fordi kjøttet er så magert, steker du det kort og på relativt høy varme. For lang steketid gjør både skav og biffer tørre – det er den vanligste feilen folk gjør med reinkjøtt.
Reinsdyrene beiter fritt og variert i fjell- og viddeområder og holder seg fysisk aktive hele året. Ifølge Reinfakta inneholder reinkjøtt rundt 2 % fett – langt magrere enn de fleste andre kjøttslag.
Reindrifta er også forklaringen på kvaliteten. Rein fra Finnmarksvidda følger årstidsbeiter langs flytteveier som kan være opptil 600 kilometer lange, ifølge MENYs presentasjon av Finnmark Rein. Tradisjonell samisk matkultur utnytter hele reinen, og metoder som røyking, salting og tørking gjorde kjøttet tilgjengelig hele året. Denne arven henger tett sammen med samisk kultur for øvrig.
Ja – ifølge UiT-studien Reaidu inneholder reinkjøtt høyere nivåer av vitamin B12, jern, sink og selen enn norsk biff, lam, sau, svin og kylling, og er en god kilde til omega-3-fettsyrer.
Nivåene av organiske miljøgifter i reinkjøtt, lever, talg og marg er relativt lave og betydelig under EUs maksgrenser – også fra beitedistrikter nær den russiske grensen og områder med gruve- og militæraktivitet. Og Helsedirektoratets kostråd om å begrense rødt og bearbeidet kjøtt gjelder primært storfe, svin og lam: reinsdyrkjøtt regnes som viltkjøtt og inngår ikke i kategorien.
| Del | Egenskap og tilberedning |
|---|---|
| Flatbiff («reinsdyrplomme») | Fra innsiden av låret; så mør at rask stek i pannen er nok |
| Skav/finnbiff | Fint strimlet; hurtigstektes i pannen med brun saus |
| Stek og bog | Velegnet i bidos; trenger lenger koketid enn flatbiff |
| Skank | Braiseres: brunes i smør, kokes opp med kraft, ca. 1 time i ovn med lokk og ca. 90 minutter uten, til kjøttet slipper beinet |
| Tunge | Kokes 1,5–2 timer i kraft eller lettsaltet vann (2 ts salt per liter); serveres med erter, flatbrød eller potet |
Koketidene over er hentet fra Matprats guide til norsk reinsdyr.
Regelen er kort og varsom tilberedning: brun kjøttet raskt, og la det helst ikke overstige medium. Et høyt antioksidantinnhold gir reinkjøtt bedre holdbarhet ved frysing, men det hjelper ikke mot for lang steketid i pannen.
Skal du braisere – som med skank – er det motsatt: da skal det gå lenge, til kjøttet slipper beinet. Magert kjøtt tåler altså enten hurtigsteking eller lang, fuktig tilberedning, men ikke noe midt imellom.
Reinsdyrkjøtt er hovedsakelig en sesongvare med slaktesesong fra september til mars, men finnes frossent hele året. MENY tilbyr ferskt reinsdyrkjøtt i sesongen fra midten av oktober til ut januar; sjekk gjerne lokale slakterier og reinsdyrslakterier direkte for ferskvare utenfor denne kanalen.
Priser oppgis ikke her fordi de endrer seg kontinuerlig; sjekk aktuelle slakteriers egne nettsider for oppdaterte priser.
Tips: Vil du oppleve matkulturen på hjemmebane, er vintermørket i Kárášjohka og Guovdageaidnu sesong for både bidos og nordlys – kombiner gjerne en reindriftsopplevelse med en tur i Turer og opplevelser.
Se også guidene til nordnorsk mat, skrei, mølje og lutefisk for mer av nordnorsk matkultur.
Ser du en feil? Skriv til info@nordnytt.com – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.
Ferskt reinsdyrkjøtt fås i slaktesesongen fra september til mars, blant annet hos MENY fra midten av oktober til ut januar. Frossent reinsdyrkjøtt finnes hele året, og lokale reinsdyrslakterier selger ferskvare direkte.
De klassiske rettene er bidos, finnbiff/reinskav stekt raskt i pannen med brun saus, og reinsdyrbiff av flatbiff. Ellers kan skank braiseres til kjøttet slipper beinet, og tunge kokes 1,5–2 timer og serveres med erter og flatbrød.
Brun kjøttet raskt og la det helst ikke overstige medium – for lang steketid gjør det tørt fordi kjøttet bare inneholder rundt 2 % fett. Skal du braisere, skal det derimot gå lenge, til kjøttet slipper beinet.
Finnbiff og reinskav er i praksis samme råvare – fint strimlet reinkjøtt som hurtigstekes i pannen. Bidos er derimot en samisk festrett der kraft trekkes på kjøtt og bein i flere timer før kjøtt, poteter og grønnsaker tilsettes.

Typisk nordnorsk mat er fersk og tørket fisk som skrei, tørrfisk og boknafisk, kongekrabbe fra Finnmarkskysten, samiske retter som bidos, og bær fra fjellet som multer.

Skrei er gytemoden nordøstarktisk torsk som hver vinter vandrer fra Barentshavet til kysten for å gyte, viktigst i Lofoten og Vesterålen.

Mølje er en nord-norsk tradisjonsrett av kokt torsk (skrei) servert med torskelever og torskerogn, gjerne med potet og gulrot.

Lutefisk er tørrfisk, som regel torsk, som bløtes i vann, legges i lut og vannes ut igjen før den stekes eller dampes i ovn.

Legg 2–3 dager til Karasjok: Sametingsbygget, De Samiske Samlinger og Sápmi Park går fint på en dag.

Bestill overnatting tidlig under Samisk påskefestival – rundt 5 000 besøkende på ni dager presser kapasiteten.